Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
-men også sin egen største ressurs!
Ikke at jeg føler så mye på det i dag da. Jeg bare følte at det ble nødvendig med en veldig positiv overskrift. Etter å ha fremstilt seg sel...
-
Jeg hadde tenkt jeg ikke skulle kjøpe noe mer før jul. Jeg kommer selvsagt, slik jeg pleier, å gå tilbake og modifisere denne påstanden om e...
-
Javel, vi blir vel ikke enige om det er sånn eller sånn når det gjelder det der med at alle unger tror at de kanskje er de eneste som ikke v...
8 kommentarer:
Dette er ekte finsk roadmovie!
det er nettopp det det er.
Har du lest den ustyrtelig morsomme boka fra Finland, "Kollektiv selvmord"?
mmmnei, eller, er det med han som har den haren?
Ja, samme rare mannen. Han skriver litt sånn som deg, og han har et sterkt forhold til rare Finlands-ting. Akkurat som deg. Kunstner er han også, men spiller neppe tuba.
Mannen heter Arto Pasilinnen og er geni! Han skal vissnok være fra Sevetijärvi, og det er sikkert sant for bøkene hans, særlig "De hengte revers skog", eneren av de som er oversatt til norsk vitner om god kjennskap til skoltene, pasvik osv. Det er forøvrig en forbrytelse mot menneskeheten at man ventet 30 år før man oversatte bøkene hans til norsk!
Jeg har et boktips til, om Finland og alt det rare finlenderne gjør: "Der vi engang gikk" av Kjell Westö. Yepp!
å! den holder jeg på med nå. Westø altså. Jeg prøver å orientere meg i Helsinkikartet hans, som hos han er på svensk men som jeg jo er vant til å høre på finsk. Finfin bok.
Legg inn en kommentar