Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Legitimert
Det er veldig deilig å være tilbake på jobb, selv om det knappest går et sekund mellom hver gang kroppen sier Men KJENN på meg da! Nå drar v...
-
Det er tirsdag, men for meg er det mandag, ettersom hele gårsdagen sto i kneskjellets tegn og ble tilbragt på sykehuset. Ingenting akutt, pl...
-
Nå sitter jeg i kø i chatten til Elkjøp. Det er liksom et problem som ikke kommer til å løse seg av at noen dør. Men nå vil man faktisk ikke...
8 kommentarer:
Dette er ekte finsk roadmovie!
det er nettopp det det er.
Har du lest den ustyrtelig morsomme boka fra Finland, "Kollektiv selvmord"?
mmmnei, eller, er det med han som har den haren?
Ja, samme rare mannen. Han skriver litt sånn som deg, og han har et sterkt forhold til rare Finlands-ting. Akkurat som deg. Kunstner er han også, men spiller neppe tuba.
Mannen heter Arto Pasilinnen og er geni! Han skal vissnok være fra Sevetijärvi, og det er sikkert sant for bøkene hans, særlig "De hengte revers skog", eneren av de som er oversatt til norsk vitner om god kjennskap til skoltene, pasvik osv. Det er forøvrig en forbrytelse mot menneskeheten at man ventet 30 år før man oversatte bøkene hans til norsk!
Jeg har et boktips til, om Finland og alt det rare finlenderne gjør: "Der vi engang gikk" av Kjell Westö. Yepp!
å! den holder jeg på med nå. Westø altså. Jeg prøver å orientere meg i Helsinkikartet hans, som hos han er på svensk men som jeg jo er vant til å høre på finsk. Finfin bok.
Legg inn en kommentar