Svenskelisvensk

I morrest da jeg kom på jobb var det noen på døren som var så fryktelig oppsatt på å komme inn, enda det var nesten en time til vi åpnet og dessuten var jo ingen av de i resepsjonen kommet på jobb heller, så jeg kunne ikkelike godt slippe dem løs i utstillingene heller, men de hang på døra så til slutt åpnet jeg og sa at vi åpnet nok desverre ikke før klokken ti. MEN DEN ER JO TYVE OVER! ropte fruen. Dette har jo hendt meg før så jeg spurte om de hadde kommet kjørende over Finland. Ettersom de snakket svensk dro jeg den slutningen at de ikke var kirkenesere. Ja, det hadde de, de var fortsatt morske og skjønte nok ikke helt hvorfor jeg maste med det. Ja, vi er i en annen tidssone, sa jeg. Da ble de veldig overrasket, de hadde ikke merket at de kjørte over noen tidssone, slett ikke. Jeg vet ikke helt hvordan man merker det, men jeg forsikret dem at den bare var tyve over ni, i Norge. Ah, så dere er på svensk tid, sa mannen. Ja, svarte jeg, eh, det er vi. Ja, var alle det? sa han og pekte ut over Kirkenes. Eller Finnmark, hva vet jeg, sånne armbevegelser kan være litt vage.
Eh, ja, hele Finnmark har svensk tid. (Argh). Da ble de atter fornøyde og oppklarede og lovte å komme tilbake, og de gjorde forsåvidt det også.