Og så: Sand

I dag var planen å ta en liten tur til Grensen, en sikker vinner. Solveig hadde jo varslet interesse for prosjektet både muntlig og skriftlig i bloggs form tilogmed, så da var det jo bare alminnelig høflighet å forsøke å få henne med. Det var ikke nødvendigvis så lett. For det første har hun jo mistet, foragt og forstjålet mobilen sin, og hvordan skal man da få tak i et meneske? Ikke var mamma hjemme heller og kunne overbrige avfartsbeskjed.
Men jeg er født i en tid da mobilen enda ikke var oppfunnet, så jeg gikk rett og slett ned til mamma for å vekke Solveig. Søringene mine var ikke stått opp enda uansett. Så jeg låste meg inn og gikk opp på Solveig sitt rom og ingen Solveig. Ned i stuen igjen og der ligger det en lapp "er hos Stine!". Men ikke noe telefonnummer. Dumme unge. Så jeg prøvde å så opp Stine i kattafontelelogen, men overraskelse, ingen treff. Men nå var jeg jo uansett ute og gikk så jeg gikk bare ned til Stine. Jeg hørte Solveig på langt hold. Jeg ropte litt mot det åpne vinduet som Solveig så tydelig var bak, uten noen egentlig reaksjon. Jeg banket litt på. Jeg sto litt og ventet. Nick Muddyfoot kom luntende forbi, og lurte på hva jeg gjorde. Jeg forklarte at Solveig ikke ville slippe meg inn. Nick Muddyfoot gikk. Det stakk et bustet hode ut av nevnte vindu og ga beskjed bakover i rommet at jeg sto på trappa. Jeg fortsatte med det. Jeg satt litt på trappa. Jeg følte meg litt teit. Så kom Solveig ned.
Hun var egentlig ikke helt i form til en time på grusvei av asfalt. Men jeg skulle uansett gi beskjed til Stine når vi dro.
Jeg satt litt på trappa der og pratet med ungdommene. Det var hyggelig. Så dro jeg for å få kontakt med søringene.
Og heisann hoppsan der var vi plutselig klar til å dra for ssøringene var i fullt vigør eler hva det heter, og jeg oppdaget at jeg på noe vis hadde kart å ikke lagre nummeret til Stine. Som Solveig hadde gitt meg. Men i det jeg dro kom en annen kompis som het Vegard så da måtte jeg prøve å ringe ham Herregud Og ikke husket jeg hva han het til etternavn men heldigvis har han vært såppass eksponert i media at det ikke er så vanskelig å finne etternavnet hans på internett og så ringte jeg ham og så var Solveig der og så ville hun ikke være med og så dro vi til grensen og spiste litt kjøtt og så dro vi hjem.




Terje har tatt livet av Berit og gjemt henne i en fjellhule. Tror jeg.