"Unge mennesker som til og med har flyttet hjemmefra, og som bor i egen leilighet eller eget rom, benytter seg ganske lenge av "barnas rettigheter". De kommer ofte til middag hos foreldrene, og hvis foreldrene bor på landet, får de ofte med seg jordbruksprodukter hjem (poterer, frukt, osv.) De forsøker å tilbringe høytider med foreldrene og gamle barndomsvenner. Foreldrene på sin side forsøker å følge opp alt som skjer i de unges liv. Alt dette skiller seg noe fra europeike tradisjoner, der et ungt par ikke kan regne med hjelp fra foreldrene. I beste fall får de kanskje et lån."
Hm. Jeg visste ikke at jeg var russer. Men jeg innser jo også at jeg aldri i mitt liv har truffet en europeer. Eller vent, det er kanskje det som er en søring? Har hørt om dem, aldri truffet en.
Så siterer hun en H. Smith som er ganske flåsete i en bok han har skrevet og kalt "Russerne". Han sier blant annet at i løpet av de tre årene han bodde i russland drakk han mer en han har gjort i resten av sitt liv.
Men fruen slår tilbake: "Det er en amerikaners synspunkt - kritisk, men ikke ubegrunnet. Noe helt annet er at denne amerikaneren forsøker å erkjenne dette problemet eller lot være å skjære alle over en kam. Som om alle russere var håpløse fyllevrak. Utfra det konkrete som hendte ham generaliserer han alt for mye. (...) For det andre avhenger dette av hvilken omgangskrets man velger seg ut. Det er klart man kan begrnse seg til noen forfyllede outsidere, noe herr Smith antakelig også har gjort, men man kan jo også være mer selektiv i hvem man har omgang med."
Og likevel er det umulig å lese uten å lære litt, må jeg si.
3 kommentarer:
Er hun spikke spenna gærn??! Jeg som trodde jeg kunne litt om den russiske mentalitet og væremåte, men så har jeg altså trodd feil om det meste...Deprimerende:( Jeg er visst forresten også russisk, som har fått hjelp av foreldrene mine opp gjennom årene, både med økonomiske og spiselige gaver. Når jeg tenker meg om, så er nok de fleste av vennene mine det også. Jaja.
Har du forresten fulgt med på tv-serien om det svenske kollektivet for psykisk utviklingshemmede? Jeg så siste episode her om dagen og har gått og humret siden. Det var en scene der som var ustyrtelig morsom. Gjengen hadde idrettsdag, og alle deltok med liv og lyst i de idrettsgreinene de klarte å delta i. Når de kom til lengdehopp, så var det en av dem som også var bevegelseshemmet og satt i rullestol som ble hjulpet til å delta ved at assistentene løftet rullestolen seg imellom og satte ham ned midt i sandgropa. Et liksomhopp, altså. For han kunne jo ikke godt reise seg av stolen og hoppe selv. Da kom det gravalvorlig og tørt fra en av de andre: "Jævla latsabb!". Haha, det var helt ubetalelig! Må bare ses for å kunne forstås, tror jeg...
hæ nei den har jeg ikke sett!
Men jeg så en gang en forestiling som var skrevet av ei jente med downs, alle karakterene hadde downs og historien var som å snakke med fruen fra havet.
Legg inn en kommentar