Hver eneste dag tror jeg det er mandag, flere ganger om dagen. Jeg vet ikke helt hvorfor. Det er ingen grunn til at jeg skal tro det er mandag, men jeg tror plutselig det er mandag og at jeg kan se det-og-det programmet på tv, at det er mandag og jeg kan se etter nye blad, og at det er mandag og jeg skulle ha gjort oppgjøret. Jeg tror nesten jeg vil si at det er en slags refleks. Jeg tror at det er mandag av ren og skjær refleks.
I dag var det en som sa til meg at han ikke leste bloggen min for jeg blogget for ofte. Hallo det er ingen føljetong dette her! Og hvis det skal sammenlignes med en føljetong så er det en slags norsk ukeblad-føljetong der man fint får med seg handlingen av å lese episode to, åtte og tolv! Eller bare episode to, for den saks skyld. Jeg synes ikke det kan brukes i mot meg at det er for MYE blogg altså. Og så sa han også at Solveig søstersens blogg var den morsomste bloggen i verden, og det må jeg nok nesten si meg enig i da. Og så blogger hun nok passe sjelden for Brage, det blikkenostress, lizzm.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Viktigheten av et presist og forklarende språk
Jeg syr. Ikke kofte. Ikke ládjogahpir. Helt vanlig norske klær. Det er sånt jeg også finner på. Jeg liker best å sy etter mønster og ikke fi...
-
-Sover du? spør folk. -Får du sove? Ja, svarer jeg, og så er liksom alt i orden. Da klarer man seg i sorgen. Jeg har faktisk aldri sovet s...
-
Brev fra etterkrigstia. Da alt skulle bygges opp igjen. Til Finnmarkskontoret, som sto for pengene/oppbyggingen/skjemaveldet. Stor begeistri...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar