Festen var etterlengtet. Dette er nemlig selve sommerfesten, den som bekrefter sommeren. Men nå skulle festen holdes fordi festholderne skulle flytte. Sånn sett skulle vi vel alle vært den foruten.
På denne festen ble det altså mye snakk om bloggen min, og det ble vel nevnt et par ganger at .... jeg fornemmet en viss frykt for at hendelser gikk rett i bloggen. Og det kunne det gjort. Det var en fantastisk fest nemlig, med hinkefjæra og finvær og den fantastiske maten og de fantastiske folkene, og det var akkurat som i gamle dager og en av de tingene jeg har på plusslista når jeg tenker på at en dag vil jeg flytte hjem igjen,
men egentlig var dette markeringen på slutten av en æra, og det får jeg meg ikke til å skrive en morsom post om.
Jeg skal like å se den som forsøker å ta over denne tradisjonen, det blir sannelig min hatt som å hoppe etter søstra, tanta, fotballaget og bestevennen til Wirkola. Jeg tror ingen av oss har motet til det.
3 kommentarer:
Livet blir aldri det samme igjen:(
Men heldigvis blir Solvor boende, så vi har ennå en fot innenfor døra i Rich. Withs gt.:)
Hinkefjæra var strålende, forresten. Jeg har et mystisk bilde av deg og et sagblad...
Jeg har et veldig fint bilde av deg i profil mot fjorden i middnatssol.
Og ikke til forkleinelse for Solvor selvsagt, men jeg har allerede begynt å regne henne til de flyttede.
Legg inn en kommentar