Vi driver og rydder bort etter en som ikke skal bo hjemme hos seg selv mer. Først er hele innboet minimert fra et hus til en garasje, og nå minmerer vi ytterligere. Målet er å få bilen inn i garasjen igjen.
Det blir jo endel saker i løpet av et liv.
Og jeg ser på møblene og tenker, oj, den kunne jeg ha laget noe kult av...
Eller, hva om jeg setter de to der sammen, tar av trekker og lager nytt flettverk?
Men så vet jeg også at jeg har ingen steder å ha det. Det er masse flotte saker som går på søpla fordi jeg ingen steder har å ha det. Eller vi. Her er for eksempel fullt stuemøblement og med en møbeldesigner i husholdningen kan det bli ganske fine saker, og det meste er det allerede, forsåvidt.
Og likevel har jeg saget og revet og ødelagt.
Man kan ikke drive å ta vare på allslags skrap.
Fine skrapet.
Man sloss med seg selv gjennom eksistensen.
Det gror i hagen. Men det er august, og juli er den eneste måneden med sommer i begge ender. Og når det er sagt som kom juli med ensifret ...
1 kommentar:
kanskje du kan bli sånn dødsbo-entrepenør? så kan du kjøpe opp dødsbo og lage fine ting av alle 70-tallsmøblene!
Legg inn en kommentar