I natt drømte jeg verdens kjedeligste drøm.
Den var sånn: Jeg sto og snakket med en kompis.
HVis dette hadde vært i våken tilstand, at jeg sto og snakket med han kompisen min, hadde det slettes ikke vært kjedelig, men minst måtelig interessant.
Men dette var altså en drøm.
Da er det meningen at man skal rømme fra brennende hus og fly og spise lunsj med Hitler og være på flukt fra tvangsekteskap i Warsawa og være bestekompisen til en hest, man skal ikke bare stå og tomprate.
Det holder på ingen måte mål.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Som en gave
Jaja. Da var det den ellevte dagen hjemme med syk kropp og slapt hode, og det er jo akkurat som før. Trodde jeg hadde begynt med noe nytt, t...
-
Jeg hadde tenkt jeg ikke skulle kjøpe noe mer før jul. Jeg kommer selvsagt, slik jeg pleier, å gå tilbake og modifisere denne påstanden om e...
-
På et tidspunkt ca midt på arbeidsdagen orket jeg ikke sitte å høre på den ødelagte vifta som gikk kadunk kadunk, pluss et toalett som hvine...
4 kommentarer:
Den med hesten har jeg hatt, tror jeg.
Jeg husker aldri hva jeg drømmer om natta men jeg går ofte i halvsvime på dagtid.
Frk. Figenschou er bare bortskjemt pga altfor sprø drømmer generelt sett. Vi vanlige folk drømmer oftest ganske vanlige ting.
mens rullerompa kunne ha sendt inn sine til manusredaksjonen i wam&wemmerøprådøksjns as
Heller Ingmar Bergman.
Legg inn en kommentar