Verdens kjedeligste drøm

I natt drømte jeg verdens kjedeligste drøm.
Den var sånn: Jeg sto og snakket med en kompis.
HVis dette hadde vært i våken tilstand, at jeg sto og snakket med han kompisen min, hadde det slettes ikke vært kjedelig, men minst måtelig interessant.
Men dette var altså en drøm.
Da er det meningen at man skal rømme fra brennende hus og fly og spise lunsj med Hitler og være på flukt fra tvangsekteskap i Warsawa og være bestekompisen til en hest, man skal ikke bare stå og tomprate.
Det holder på ingen måte mål.