Det er en mann her på Møhlenpris jeg ofte går forbi. Han er så uheldig, han knekker stadig armen.
Virkelig ofte stakkars, jeg har tenkt litt på det faktisk.
Den ene dagen treffer jeg ham med gips, neste uke uten, og så har han gipset arm igjen. Så får han den tatt av, men heisann hoppsann, der er armen gipset igjen. Enten driver han og trener på å bli linedanser eller så er han veldg beinskjør.
Tenkte jeg.
Helt til den dagen begge brødrene sto på andre siden av et veien og ventet på grønn mann, den ene med armen i fatle, den andre uten.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
En liten liten ferie hurra, helst en hel, tar det jeg får
I morgen drar jeg til Berlin. (Det vil si, i morgen drar jeg til Oslo, sover der en natt, og så drar jeg til Berlin dagen etterpå, for det h...
-
Jeg hadde tenkt jeg ikke skulle kjøpe noe mer før jul. Jeg kommer selvsagt, slik jeg pleier, å gå tilbake og modifisere denne påstanden om e...
-
På et tidspunkt ca midt på arbeidsdagen orket jeg ikke sitte å høre på den ødelagte vifta som gikk kadunk kadunk, pluss et toalett som hvine...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar