Det er en mann her på Møhlenpris jeg ofte går forbi. Han er så uheldig, han knekker stadig armen.
Virkelig ofte stakkars, jeg har tenkt litt på det faktisk.
Den ene dagen treffer jeg ham med gips, neste uke uten, og så har han gipset arm igjen. Så får han den tatt av, men heisann hoppsann, der er armen gipset igjen. Enten driver han og trener på å bli linedanser eller så er han veldg beinskjør.
Tenkte jeg.
Helt til den dagen begge brødrene sto på andre siden av et veien og ventet på grønn mann, den ene med armen i fatle, den andre uten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar