Det er en mann her på Møhlenpris jeg ofte går forbi. Han er så uheldig, han knekker stadig armen.
Virkelig ofte stakkars, jeg har tenkt litt på det faktisk.
Den ene dagen treffer jeg ham med gips, neste uke uten, og så har han gipset arm igjen. Så får han den tatt av, men heisann hoppsann, der er armen gipset igjen. Enten driver han og trener på å bli linedanser eller så er han veldg beinskjør.
Tenkte jeg.
Helt til den dagen begge brødrene sto på andre siden av et veien og ventet på grønn mann, den ene med armen i fatle, den andre uten.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
-men også sin egen største ressurs!
Ikke at jeg føler så mye på det i dag da. Jeg bare følte at det ble nødvendig med en veldig positiv overskrift. Etter å ha fremstilt seg sel...
-
Jeg hadde tenkt jeg ikke skulle kjøpe noe mer før jul. Jeg kommer selvsagt, slik jeg pleier, å gå tilbake og modifisere denne påstanden om e...
-
Javel, vi blir vel ikke enige om det er sånn eller sånn når det gjelder det der med at alle unger tror at de kanskje er de eneste som ikke v...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar