frk. Figenschöu tar form

I dag har jeg virkelig satt inn forsvenskelsesgiret.
Jeg hadde egentlig tenkt å ikke ta det så nøye med det giret, men skolens helsesøster forpurret planene. Jeg stakk innom henne en tur, ikke fordi jeg er syk (gud forby at jeg skulle skrive om noe så privat som helse på denne bloggen) men fordi vi hadde en egen forelsening i dag som handlet om at om man nå var var for løsemidler så måtte man legge en egen plan for skoleforløpet. Den andre av to forelesninger som handlet om dette.
Jeg mistenker at dette kanskje har mest med forsikring å gjøre- om skolen har dokumentert at du var litt sånn fra før av så har ikke de noe ansvar, men jeg vil heller være frisk og pengelens enn skadet og erstattet, og etter mitt lynoluhell har jeg ikke vært helt på gofot med løsemidler. Såh. Legge plan, ok.
Eller, jeg spurte headofdepartment som hadde denne forelesningen, om og hvis, og nåh, og hun sa jeg skulle gå og lage plan, så hvis alle nå har fått med seg at jeg ikke rant frivillig til helsesøsteren den første timen hun hadde åpen dette semesteret, så er det fint.

Søster Studentvård sa at ojojoj, jovisst burde jeg prate med doktoren, men da måtte jeg ha svensk personnr. Jeg stusset litt, for må jeg det da? og har ikke alle nordiske borgere lik rett til vård i alle land? men javel, så jeg dro inn til Skatteverket som er de som gir deg personnummer.
Da jeg gjorde dette i Finland---eller jeg registrerte meg vel bare der---var det en egen kø for oss hvitinger som jeg fikk stå i, og ingen andre sto i den køen, så jeg seilte rett forbi Ali og Ali-Anna og deres 14 barn og 68 bestemødre med kvitfjeset mitt (eller egentlig statsborgerskapet mitt da) men her i Sosialdemokratiet var det ikke sånn og det føltes ærlig talt litt bedre. Faktisk. Selv om det var en time med kø.

Da jeg var ferdig i køen, sa Damen bak skranken at jovisst hadde jeg samme helserettigheter som alle svensker (alt man finner ut på Skatteverket) på samme økonomiske vilkår, men jeg tenker som så at så lenge ingen i helsevesenet vet det så hjelper det jo ikke at jeg og Damen i skranken på Skatteverket vet dette. Hun kan jo ikke bli med meg overalt.
Så nå får jeg svensk personnummer om fire uker, med alt det trøbbel det sikkert fører med seg i Norge, men iallefall fører det til at postadressen min endelig blir registrert, for ettersom man har lagt ned alle postkontor her i Sverige, må man spørre Damen i fruktdisken eller Mannen i kassen om slikt, og de vet ikke. For det har jeg prøvd.

Iallefall. Om noen uker kan jeg begynne jobben med både telefonabo og bankkonto, det blir sikkert ikke så interessant og vi får se hva jeg gidder, men personnummeret er liksom selve nøkkelen her i Sverige så det var sikkert greit at jeg fiksa det. Man får ikke engang leie video uten. (eller...heter det DVD nå kanskje. Film.) Iflg ryktene.