Juleblindheten begynner å innta meg.
Den der som kommer av at det er mørketid, man sover over dagslyset, og inne er alt så koselig så koselig og dempet belysning og talgelysene står og blafrer stille, og det er som om man ikke klarer å åpne øynene helt, lyset når ikke synsnerven, man slurer rundt i halvblinde med halvåpne øyne og lengter etter lyset.
Det er verst i jula, jeg mener, nå bor jeg jo i et dagslysbasert samfunn vinterstid nåfortiden, men det er jo ikke alltid jeg gjør, og da er det jo mørkt og det hele. Hele tiden. Men i jula, da dempes også innebelysningen og juleblindheten setter seg i øynene.
Jeg drømmer om skolen om nettene, jeg har endel jeg skulle ha gjort, og man setter seg jo ikke ned julaften, og ikke lillejulaften, og ikke førstedagen, men nå snart må jeg sette meg ned og få øynene opp og lyset inn og gjort litt skolearbeid. Jeg lover jeg lover.
Men først må jeg bare lese litt juleblader og se litt juletv og spille litt julespill med familien og spise noen julemiddager. Og være litt juleblind.
(men snart. Snartsnartsnart.)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar