tegnspråkelig

Det er visst ikke greit å late som om man er døv når man blir oppsøkt av telefoniselgere/hudpleiere/kosmetikkselere/innsamlere.
Det er vansligvis mitt triks, men etter å ha fortalt det under lunsjen med klassen min i dag, fikk jeg fornemmelsen av at det overhodet ikke er hverken gangs eller gjengs.
(her bruker jeg ordet fornemmelse på ca samme måte som et jernholdig fjellmassiv i Kirunatraktene ville brukt ordet eksplosjon)

Jeg er litt overrasket over det, så jeg får gå over til å si ting som aldri i livet/det blir ikke aktuelt/glem det, siden det åpenbart er mer sosialt akseptert.

3 kommentarer:

Elisabeth, innerst i veien sa...

Kan du ikke bare snakke et språk de ikke forstår...?

frk. Figenschou sa...

som...tegnspråk?

Anonym sa...

Jeg gikk i klasse med ei som lata som om ho var funkjsonshemma for å gå gratis på bussen. Det kunne være slitsomt på en times busstur.
Veit ikke om ho tenkte at bussjåførene kanskje kjente ho igjen, sia ho kjørte den strekninga hver dag. Og de fleste gangene var ho seg sjøl. (De gangene ho høyt og klart fortalte på bussen om at ho hadde prompa kjæresten i fjeset, eller om hvordan ho hadde onanert - da kunne jeg ønske at ho heller lata som om ho var funksjonshemma...)

Men å late som om du er døv for å slippe unna irriterende folk, syns jeg ikke er så rart
jones

Formiddagen utregnet

arbeidslyst: 0% antall soloutstillinger jeg er nødt til å jobbe med: 2  antall ting jeg gleder meg tlil akkurat nå: 0 antall kolleger: 0 ant...