Julegaver

Jeg er jo i inngiftet slekt med en mann som er verdens vanskeligste å kjøpe julegaver til. Han har mange kvaliteter, men han er ikke akkurat lett å tilføre materielle goder. Mamma, som er enda mer i inngiftet slekt med ham, tvang alle et år til å gjette sjanger/typologi på julegavene vi fikk av de andre. Omtalte mann gjettet på at han ville få noe han ikke visste han hadde bruk for/ noe hjemmelaget av meg. (Og det fikk han jo.)
Jeg forøkte å google "julegave til xxxx" (der "xxxx" er et mannenavn som har noe med Kari å gjøre) og endte opp med en side som antydet, i denne tolkningen, at jeg burde kjøpe hest til ham. Velvel. Vi får se. Det visste han iallefall ikke at han hadde bruk for, i det minste.

Jeg har kjøpt til hr fotografen, frk søstersen og faderen. Sistnevne er iallefall vanskeligst og ønsket seg altså hansker fra Esso i år (men det må være Esso) og moderen ønsket seg an halvflaske konjakk fra tax-free'en (men det måtte være tax-free.) Jesus. Så gøy da.
Søstersen er den gøyeste å kjøpe til, for om jeg finner noe som passer, så kjøper jeg det, og jeg finner noe som passer enda bedre, så beholder jeg den første gaven, og sånn kan jeg holde på! I evigheter!
Og så finner jeg så mange ting jeg har lyst å gi henne. (ikke beholde, i utgangspunktet.)
Sjøl opplever hun hele julegavedansen som Sjølvaste Krigen. Hun sa engang at jeg var så flink til å kjøpe julegaver, men det var i betydningen flinkERE enn henne å gi julegaver til våre nærmeste. Som i, i, den som aldri kommer med slips. Det er meg. Den som bruker hele adventstiden til å jobbe med å stille henne i skyggen på julaften.

Sa jeg at jeg hadde kjøpt til fotografen? Det var løgn. Jeg vet hva jeg skal kjøpe, men om jeg kjøper den nå, kommer jeg til å tvinge ham til å åpne den ca to timer etter at den er i hus, så det er best å bare utsette det litt.