Kroppen altså. Den lever sit eget liv. Vanligvis er det jo A-D-hodet som kjører sitt eget liv og opplegg, men nå som Kroppen har holdt seg frisk er det mer harmoni mellom de to, og det er jo fint for meg. Det er vanligvis A-D-Hodet som får mest kjeft og mas fra meg, men Kroppen har nå sine egenheter den og.
Nå tenker jeg på det der å måtte tisse. For eksempel bittelitt. Når man er ute eller på tur eller egentlig holder på med noe annet. Da er det liksom ikke noe problem, Kroppen ber meg registrere at jeg må tisse, litt, ikkenohastverkaltså, men hvis du nå bare kan registrere at det er sånn det er, og så er det ikke mer mas.
Helt til den plutselig får øye på et do!
Da! Da er det fanden meg NUUNUNUNUNUNU æ må pess, NU!
Fra 0,4 på tissatrengtskalaen til 8000 på to sekunder!
Jedorias.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar