plutselig ferie

Plutselig var det så fint vær! I dagesvis i strekk!
Det skjer ikke hvert år så vi dro på hytta og satt oss på verandaen. Der har vi sittet siden sist gang jeg blogga. Vi plukka litt blåbær men dett var også dett. Jeg øvde meg på å ikke ha dårlig samvittighet fordi jeg ikke var alle andre steder, og leste bøker og spiste potetgull og drømte om talekurs og barackobama med nyrestein og wooly people og søstra mi som blei borte i en lang gang under huset. Og satt mer på verandaen og fikk vin om kvelden og hørte lemen og mus pistre rundt, og så en kjempestor båt bli dytta rundt på av to bittesmå til den fikk snudd seg rundt og så dro den så det blei deilig kveldsstille, og man kunne se på ea og tjelden og laks- eller siland, og fjæraplytten som jeg har trodd var en vårfuggel, og skarv og mås. Og ravn og sjura. Og noen satte garn og så kom det tre kajakker og i den ene satt Turid! og det var lenge siden og så ble det kaldt og man gikk inn.

Jeg har tilogmed blitt solbrent. Jeg kan ikke helt forstå hvordan det gikk til. Jeg er nemlig fortsatt nordpå, her har vi ikke sånt.
Det jeg iallefall ikke helt forstår med denne solbrentheten er at jeg har blitt solbrent på den ene armen og på begge knærne. Får jeg påminne om at jeg har vært to uker i Stokkebyen og solet meg? Samt i trøndelagen og foretatt meg det samme? OGSÅ på knærne. Det har ikke blitt noe mer forskånet fra sol enn si ørene. Men nå skulle de plutselig bli solbrente begge to, mutters alene på kroppen. Og armen da.
Kan de fattige begripe.