For å være litt personlig, som om sinnesamepolitikk ikke er personlig nok, så er jeg nok litt for gammel og sta til å gå på skole. Jeg blir ekstremt oppgitt over både det ene og det andre. Mest oppgitt blir jeg når jeg blir detaljstyrt. Og så blir jeg enda mer oppgitt en det igjen, når det legges litt idiotplanlegging oppå detaljstyringen.
Det var meningen at vi skulle levere vår thesis proposal i overimorgen, men plutselig skal den være ferdig i morgen i stedet, for vi skal ha tekstveiledning. Thesis proposal er i all hovedsak et skjema man fyller inn (detaljstyringen: 100 ord om dette, 250 ord om dette, hvordan vet du når du skal gå videre i din egen prosess, hva kommer du til å konkludere med når du er ferdig, a catch phrase) og dette skal godkjennes. Personen vi skal ha tekstveiledning med skal ha oss i grupper på fire, har ikke sett teksten før, og har ingenting med godkjenningen å gjøre, og har så vidt meg bekjent ikke noengang vært del av den prosessen før heller. Uansett får vi tilbakemelding på evt. endringer som må gjøres av de som skal godkjenne. Men først skal vi bare ha litt tekstveiledning.
Det er meg komplett uforståelig hva de holder på med.
Jeg blir rett og slett sur.
Jeg er så lei av å være sur.
Neste gang noen i lærerstaben gir meg et ark kommer jeg ikke til å se på det, nå må jeg bare jobbe på med mine egne saker, jeg har ikke energi til å bry meg med sånt tøys som dette mer.
3 kommentarer:
Jeg tror dette er akkurat det som er privatskolens forbannelse (går du på privatskole forresten?) for akkurat sånn her tøys måtte jeg også befatte meg med på BI! "Redegjør for hvordan prosessen til konklusjonen gikk til" Hvorpå jeg hadde lyst til å svare; din idiot! Hvis du leser oppgavebesvarelsen min får du helt fint med deg hvordan jeg kom frem til dette. Det trengs ikke 1000 ord ekstra om emnet, nemlig!
Makan til tull!!!!
Og ja, dette er et emne som engasjerer meg fortsatt, selv om det er 4 år siden jeg var ferdig. (Å herregud kor gammel æ plutselig følte mæ!!!)
Jeg går ikke på privatskole, jeg tror dette også er kunstskolens forbannelse. Og nå følte jeg meg iallefall for gammel, for jeg er jo eldre enn deg og holder enda på med dette tøvet.
Høres slitsomt ut. Jeg skriver også på en oppgave for tida, en gruppeoppgave. Og jeg er så lite motivert og skjønner ikke hvordan vi skal komme i mål og veilederen forvirrer mer enn veileder og...Heldigvis er de to andre på gruppa mer optimistiske enn meg.
Bit tenna sammen!
Legg inn en kommentar