Skjønt nå som jeg befinner meg på sydligere breddegrader synes jeg egentlig den er ganske lang.
Men likevel for kort. Aldri fornøyd.
Og det er fordi jeg har fremtidig hjemlengsel. Jeg vil ikke hjem akkurat nå, (30 pluss! Æ hadde daua!) men jeg vet at etterom sommeren går, kommer jeg til å bli helt syk av hjemlengsel. Og i år er alt snudd bak&fram og opp-ned og det blir nok ikke hjemmeværing på meg.
Normalt skal jeg være hjemme tre måneder. I fjor var det to uker. I år blir det kanskje ingenting.
Og det er feil.
Jeg vil faktisk ikke ha det sånn. Vel har jeg kjøpt leilighet i feil land, i påvente av at jeg skal få råd til å flytte hjem, men nå ble det uforutsett vanskelig å komme seg hjem bare en liten tur. Heldigvis bare av gode grunner. Fine stipender og artige oppdrag.
Men likevel. En sniksørifisering av meg selv.
Jeg vil hjem.
Jeg vil være på hytta med the Stig i ukesvis i strekk og dra på fisketur med pappa og grille på verandaen til mamma. Og jeg vil plukke bær. Og jeg vil ha midnattsol. Og jeg vil treffe slekt&venner og jeg vil gå på puben og jeg vil være vanlig menneske og ikke hun der som ingen skjønner hva sier.
Men det kanskje må bli til neste sommer.
Kan man dø av å ikke få plukket multebær?
5 kommentarer:
De siste to ukene har vi ikke trengt husvære her i Kirkenes.
Høres traurig ut. Håper du får deg en tur innimellom alle de lystige oppdragene og stipendene. Din søring:-)
Ja , man kan dø av multebærikkeplokking.... kom hjem!!!
Det tar litt tid å daue av mangel på multeplukking. Jeg overlevde engang i 7 år.
Men det var da jeg var ung, altså, og det er mulig finnmarkinger er mer sensitive.
jeg tror finnmarkinger er ekstremt sensitive på dette området.
Legg inn en kommentar