Tommelen min har begynt å bevege seg av seg selv. Og det er faktisk sinnsykt irriterende.
Greit nok at tommelen er en veldig liten kroppsdel, og jeg er jo selvsagt glad for at det ikke er armen eller, si, kroppen fra halsen og ned, som har begynt å bevege seg rundt på egenhånd, men likevel.
Jeg legger merke til det.
Jeg hadde jo hoppetommel en stund når jeg spilte mye fele. Det var litt som dette. Men det var mer logisk, for når man holder buen holder man den liksom i et gravemaskingrep mellom tommelgrabben og deandrefingrenegrabben. Ja, ok, det var en dårlig forklaring. Men det blir litt press på tommelen for å si det sånn. Uvant rolle og derav kanskje en hoppereaksjon. Men jeg ser ikke helt hva det er som har hendt nå som skulle få tommelen til å komme ut av balanse og inn i hoppemodus sånn der hvert tredje minutt. Jeg skulle ønske den ville slutte med det.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Lakka hullu (multebærgalskapen)
I går var jeg på multebærtur. Dagen før traff jeg en kompis på butikken i det hun mistet telefonen i bakken, hvilket er så typisk kompis, so...
-
Brev fra etterkrigstia. Da alt skulle bygges opp igjen. Til Finnmarkskontoret, som sto for pengene/oppbyggingen/skjemaveldet. Stor begeistri...
-
-Sover du? spør folk. -Får du sove? Ja, svarer jeg, og så er liksom alt i orden. Da klarer man seg i sorgen. Jeg har faktisk aldri sovet s...
3 kommentarer:
gnaging! helt klart gnaginga som bynne å tære på fysikken.... ikke bare hode og tenner... kanskje den vil være med i gnageballetten... opp-og-ned-tommel...
æ må bli mer laus i kjæften.
Dette høres ut som "triggerhappysyndromet". Kanskje du har vært revolverdame i et tidligere liv.
Legg inn en kommentar