Jo men det er jo liksom litt artig det der med min dårlige elektrokarma. Haha, har Silje ødelagt enda en elektronisk dings? Haha.
Haha bortsett fra at det ikke er så gøy for meg, og haha bortsett fra at det aldri blir noen bra historier av det, ikke sånne man kan fortelle på kafé eller fest, hvem vil høre om ødelagte datamaskiner? men mer en sånn neverending story som får folk som kjenner meg til å humre litt når kortleserluken på datamaskinen deres spretter ut og jeg ikke klarer å få den på plass igjen, men ingen sånne historier man kan bruke til noe, bare en veldig lang liste over radioer og datamaskiner og telefoner og mobiltelefoner og programmer og kameraer som har sluttet å fungere på forskjellige spektakulære og ekstremt uspekulære vis.
Kameraer er forsåvidt ganske nytt på listen, det vil si, i flertall iallefall, min canon g7 har jo figurert der siden det kom støv på brikken, men g9 har vært så fantastisk at jeg har anbefalt det til alle med henvisning til elektrokarmaen og det faktum at det enda fungerer etter to år.
Men ikke lengre.
I natt har det vandret heden så stille for seg selv, i en bokhylle på ateljéet.
Og Haha. En utgift.
Jeg skulle så mye heller hatt dårlig binderskarma. Eller dårlig pappeskekarma. Eller kanskje tilogmed dårlig gratisaviskarma.
Det hadde passet meg mye bedre.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Lakka hullu (multebærgalskapen)
I går var jeg på multebærtur. Dagen før traff jeg en kompis på butikken i det hun mistet telefonen i bakken, hvilket er så typisk kompis, so...
-
-Sover du? spør folk. -Får du sove? Ja, svarer jeg, og så er liksom alt i orden. Da klarer man seg i sorgen. Jeg har faktisk aldri sovet s...
-
Brev fra etterkrigstia. Da alt skulle bygges opp igjen. Til Finnmarkskontoret, som sto for pengene/oppbyggingen/skjemaveldet. Stor begeistri...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar