det som blir gjort og det som ikke blir gjort

Det har gått litt opp og ned i det siste. Litt opp og ned i en stige. I ti-tolv timer om dagen.
Og jeg liker jo å jobbe og jeg har ingen problemer med lange arbeidsdager, men jeg har litt problemer med planegginga. For eksempel legger jeg opp til at det både skal gå glatt  med tolvtimersdager OG litt veving og maling og flytting av store møber og pussing av små møbler når jeg kommer hjem sånn i nitiden på kvelden.

Jeg får ikke engang satt inn i oppvaskmaskinen når jeg kommer hjem. Jeg gidder ikke lage middag. Og jeg får ikke handlet. Jeg tenker Nei nå må jeg handle for ellers har jeg jo ikke frokost i morgen
men så gjør jeg ikke det. Jeg tenker at det løser seg sikkert. Jeg tenker ikke så detaljert rundt hvordan det skal løse seg.

I dag hadde jeg kort dag og var hjemme i normal tid, rundt fem kanskje.
Jeg fikk baksa inn den jævla bokhylla, rødda bittelitt på det rommet der den skal stå, begynt å pusse litt på noen stoler, men så gikk piffen.
Til min overraskelse. For jeg hadde jo også tenkt å handle sånn at det der frokostproblemet endelig skulle få en løsning. (og forsåvidt hele tomt-kjøleskap-problemet) Men det gikk liksom ut. Og det var helt utgått helt til pappa ringte og vi kom inn på nåværende livssituasjon, og avogtil må bare noen andre ta en avgjørelse. Særlig når en ikke evner det selv.
Så DA kom jeg meg endelig ut og fikk handlet.
Og, la oss innrømme det, det er heis i huset og butikken ligger to minutter unna.

Men nå har jeg faktisk ikke tenkt å foreta meg noe mer i dag.
Det er en dag i morgen også.

Og den blir lang og inkluderer en stige.