Koftedokumentasjonen

Søstra mi lurer veldig på hvilken farge hun egentlig kommer til å få på kofta si. Det er det bare jeg som vet, siden mobilkameraet nekter å avsløre hemmeligheten, men sånn her har jeg iallefall holdt på:

 

Her ser det ut som jeg syr slengbukser, men jeg har klippet til alle delene til kofta, og litt av dekorasjonene

 

 

Når man syr kofte bruker man strykejernet like mye som symaskinen. Bare pass på å ikke bruk samme strykejern som du bruker når du voksimpregnerer turklær. Dette er ganske viktig. Her strekker jeg dekorasjonene så de ikke skal by meg på overraskelser senere.

 

 Her tråkler jeg sammen dekorasjonene som skal være i ryggen så de ikke sklir fra hverandre når jeg syr dem påplass og jeg blir gal i hodet. Tre sånne skal vi ha, en skal være dobbel.

 Og det er den over her som er dobbel. Må alltid tenke på høns når jeg syr disse delene.

 Så skal man prøve å overtale berninaen til å sy i syv lag ullstoff. Det er det verste den vet men det går ofte greit. Man må bare huske å bytte nål først.

 Her er midten på kofteryggen. De gule sømmene på siden er for at jeg skal vite hvor jeg skal sy.

 

Og her er ryggen.

 

 Og så må man pille ut alle de gule sømmene som man hadde sydd inn for hånd for at man skulle vite hvor man skulle sy. Og som man bestemte seg for å ikke følge helt til punkt og prikke, får se om det straffer seg. Prikk prikk prikk. Og så må man dampe og presse, dampe og presse, for å få fine flate sømmer der på baksiden. Man må elske å dampe og presse. Ellers blir man litt smågrinete.

 Og her er skuldrene kommet på og jeg har fundert litt på fargene.

Njæh.

Her har kofta skifta farge. Dette er fronstykket og her skal jeg bare sy inn noen pene legg som skal ha litt sån pen bananform ifølge eksperten men som fikk litt sånn stygg pistolform istedet.




Og her vettu, her har fronten og skuldrene og ryggdelene kommet sammen. Syv av nitten deler. Og da teller man ikke dekorasjonene for da blir det over femti deler og da blir det helt uoverkommelig og gråten vil ta en.








Her har kofta skifta farge igjen, og jeg har sydd på den gjenstridige halsen på første forøk. Wihi! Og et halvt. Ble ikke så pent der oppe rundt åpningen men det er nede i splitten det er vanskeligst så halsen syr jeg glatt en gang til.














Da er det bare resten igjen.
Som er ganske mye. Armene for eksempel, er jo et rent lite eventyr, og der i skjørtet der to kiler møter to andre stoffstykker og det skal bli så pent atte, der blir det ofte mye banning, men det går da fremover. Veldokumentert framover.