Alltid

I morgen drar vi til Berlin. I dag er jeg hjemme og skal pakke.

Jeg er vel i ærlighetens navn også hjemme fordi jeg har blitt syk. Det passer ikke så bra. I det hele tatt. Men det er ikke annet å gjøre enn å krysse fingrene for at i morgen blir bedre og onsdagen enda bedre. Og så videre. I hele morgen skal jeg bare sitte på forskjellige flyplasser og det skal jeg nok klare, men jeg vil helst være frisk i Berlin. 

Og så satt jeg her i sofaen og så på It's a Sin og gråt og plutselig kom det noen inn døra i gangen og ropte E du våken og det viste seg å være snekkerne som skal fikse verandaen etter kukhelvettessnekkeren. Hva er greia med å aldri varsku at man kommer? Her satt jeg hjemme og gråt. Og hvorfor dukker det ALLTID opp håndtverkere når jeg er slapp kunstner og sitter hjemme og slenger?

Jaja. I det minste passet det veldig bra at de tar det mens vi er borte. Tett tak, beste man har!

Nå må jeg finne ut hva jeg skal pakke. Det er meldt både fire gradder, femten grader, pesseregn og sol. Mer enn ett par sko, tror jeg vi sier.