I stuss

Det finnes et fint lite stipend man kan søke på som har søknadsfrist om en måned som kaller seg selv kunstnerstipend, og det er regionalt, og det er litt vanskelig å forstå seg på for det retter seg mot billedkunsntere, 
og man må søke med et konkret prosjekt, 
men man kan ikke søke med en utstilling, 
og de ser helst at det er i samarbeid med andre.
 
Alle prosjekter jeg jobber med er utstillinger, det er liksom arbeidsformen når man er billekunstner. Man stiller ut det man gjør.  
Det er egentlig også min fremste samarbeidsform, jeg treffer bare nye folk når jeg gjør nye utstillinger, det være seg kuratorer eller kunstnere, fordi de vil at jeg skal stille ut og så jobber vi fram en utstilling sammen.
Når jeg ikke jobber med en utstilling, jobber jeg med fordypning. Da øver jeg. Men da er det ikke et prosjekt. Kanskje performancekunstnere kan komme seg rundt dette. Jeg er litt mer i stuss. 

Men så tenkte jeg at jeg vil jo på én måte gjerne jobbe mer med folk. Det VERSTE med jobben min er jo at jeg jobber helt mutters alene og det kan bli litt tomt og grått. Her skal man jo jobbe med andre. God anledning. Men det ABSOLUTT verste tidspunktet på dagen er når det er felles lunsj med alle prosjektutviklerne på de andre kontorene og jeg må være sammen med dem i en hel halvtime. Såh. 
Kanskje finnes det et menneske der ute som jeg kunne tenkt meg å tilbringe litt tid sammen med og så kunne vi vært litt sammen og jobbet med et prosjekt som ikke skal stilles ut noen gang. Eller publiseres i bokform, det er heller ikke lov. Så sånn sett kan ikke prosjektet være så veldig billedkunstete. Det kan man jo se på som en frihet, en åpning mot noe nytt.
Jeg kunne tenkt meg å vært litt mer sammen med onkel Kjell. Han er så trivelig. 
Men litt usikker på om det gjør seg i en søknad. 

Ingen kommentarer:

Formiddagen utregnet

arbeidslyst: 0% antall soloutstillinger jeg er nødt til å jobbe med: 2  antall ting jeg gleder meg tlil akkurat nå: 0 antall kolleger: 0 ant...