Skalblisåfintatte!

I dag har jeg bestemt meg for å koseliggjøre. Det er planen. Først tegnesalen, som jo lider under å ha blitt ommøbelert, og som jeg tror kanskje må fortsette å lide under det, for selv om alt stikker ut i irriterende vinkler så er det kanskje tross alt alle tings optiale plassering. Sånn fragmentert sett. Sammenhengen er forjævlig. 

Jeg har en lyslenke på lageret, tenkte å henge opp den for hjemmekosen sin del, men jeg liker egentlig ikke sånne små prikkete lys. De kommer liksom aldri i mål. Og så minner det meg kanskje litt for mye om studenttilværelsen, da hadde man jo sånne overalt. Så da går den ut pga konnotasjoner til Før. Og da var jeg fri for ting å pynte med, bortsett fra Jendor sin tegninger som jo er veldig fine. 

Det er litt sånn vanskelig å gjøre et atelier superhjemmekoselig når den som jobber der, jobber med vedig mange ting. Det blir jo rotete. Det er derfor man har det, så man skal ha en plass å rote. Men jeg har ikke gitt opp. Jeg kom på at jeg kan ha sånne parfymepinner her inne. Hvis de ikke lukrter for sterkt, da blir jeg så ukonsentrert.

Og så pinneverkstedet da, også atelieret men ikke tegnesalen, der har jeg en plan for stabling som vil frigjøre litt gulvplass. Skal forsøke å gjennomføre i dag, men har egentlig ingen selvbedragende ambisjoner om å hjemmekoseliggjøre dét rommet. Det er som det er.

For å komme fra pinneverksted til tegnesal må jeg gå ut av det ene rommet, gjennom korrodoren og inn i det andre. Akkurat der har noen satt et badekar. Et boblebadsbadekar. Det forsterker jo slumfølelsen. Jeg jobber i motvind, men jeg jobber på. 

 

Jeg skal også jobbe med å manne meg opp til å sende den fakturaen. Til de som har publisert deler av min bok uten lov. Det er egentlig krystallklart: det er ikke lov. Og hvordan prissetter man? Etter en standard og så dobler man fordi det er gjort uten tillatelse og er grovt uaktsomt. Og da blir det huvens mye penger. Helt ulogisk mye penger synes jeg. Og frykten er jo at unversitetet også synes det er ulogisk mye penger og si nehei. Da kan man jo ha rett så mye man vil. Så jeg har kontaktet både fagforeningens egen advokat og rettighetsorganisasjonen som jobber med dette, men som jeg ikke er medlem hos, og ingen svarer. Så da er jeg on my own, forlatt og ensom ropende i skogen, og det føles jo litt utrygt selv om alt jeg kan lese meg til sier at joda jeg har rett. 

Men jeg har jo ofte rett. Det er jo bare det at alle andre sier nehei og har feil.

Og så har alle stjerner plutselig stilt seg på linje og alle familiemedlemmer og alle omstendigheter er innstilt på at dette skal gå: muligens reiser vi uten barn til Berlin i neste uke. Det eneste som kan velte kabalen er at mamma har ramlet og slått hånden og den blir av en eller annen grunn ikke bra, og Jendor sier han har vondt i halsen. Dette kan ordne seg. 

Jeg snakket med Jendor om at han kanskje kan få være hos mormor i Oslo en liten uke, han er veldig pepp og lurer hver dag på sannsynligheten for at det blir gjennomført. Jeg sier at det ikke er noe som tilsier at det ikke skal gå, men det har aldri gått før. Så, 80% sjanse for at det går og 20 for at det ikke går? Ja, kanskje sier jeg. Åkei, bra, så femti-fifty da!

Jepp. Femti fifty og kryssede fingre.