Nei men hvorfor bliiiiiir det sånn

Nå har vi bestilt billetter og hotell.
Både jeg og Jendor begynner å bli litt forkjølet men det er jo enda fem dager til vi skal dra så forhåpentligvis er vi bedre til da. 
Hjernen finner på alle mulige slags problemer jeg må takle (så hva hvis blokka til mamma i Oslo begynenr å brenne...da kan ikke hun være barnevakt. Får vi pengene igjen på reiseforsikringen da? Gjelds det?) og selv om det kan være greit å ha en ivrig hjerne i mitt yrke er det veldig mange situasjoner der det er mest bare slitsomt. I det minste er jeg på en måte vant til den. 

I går var jeg plutselig nesten lei meg, men jeg merket at det kom og bare neinei? hva er det som skjer nå? Ikke bli lei seg! og jeg tror at jeg ble en slags bakfull etter å ha blitt så glad over å skulle til Berlin, og også etter et slags adrenalin-påslag i forbindelse med alt det der styret med bildetyveriet til UiT. De har ikke svart, men advokaten til fagforeninga svarte, og på grunn av svarets form trodde jeg først det var universitetes juridiske rådgiver.
Advokaten til fagforeninga (som ikke jobber med dette som spesialfelt) mener at universitetet, fordi det er en undervisningsinstitusjon, har lov å publisere alt materiale som gis ut i Norge åpent ut til hele verden, hvis det er nyttig for en student eller flere. Jeg tror han tar feil og kanskje har misforstått spørsmålet, eller, jeg håper det, enda jeg har presisert at det ligger åpent. Advokaten til rettighetsorganisasjonen kunne ikke se at dette skulle være hjemlet i noe. Jeg tror fagforeningsmannen tar feil, fordi det er så ulogisk. Jeg hører vanligvis på fagfolk, men om han har rett kan jo alt bare legges ut av alle skoler. Søstra mi, som er skoleutdannet, sier at det har de ikke lov til. Så jeg vet ikke. Men jeg må passe meg for adrenalinet, så jeg har bestemt å alltid vente med å svare. En arbeidsdag. Kanskje til neste dag. Da blir det ikke så stressende. 

Jeg synes jeg krangler veldig mye med folk til å like det så dårlig. Hva gjør andre folk når snekkeren lurer dem og vinduene råtner og universitetet stjeler bilder og huset ikke er drenert enda det sto i takstrapporten og rammemakeren lager svarte fingeravtrykkpå bildene deres? Lar de det bare fare? Tenker de jaja? Jaja, den kostnaden får jeg bare ta selv? Eller tar de det på litt strakere arm og lar det ikke gå inn på seg og tenker ikke på det som å krangle med alle?
Jeg synes ikke jeg er spesielt kranglevoren. Men hvorfor så mange konflikter?
I det minste er alle mine konflikter forbrukerbaserte. Jeg krangler verken med naboen eller familien eller fremmede damer på gata. Jeg bare liker ikke når folk som burde gjort rett og holdt seg til et lovverk, gjør feil og forventer at jeg tar meg av det økonomiske tapet. Synes andre folk at det er greit? Har jeg hatt uflaks og havnet i uforholdsmessig mange sånne situasjoner? Jeg vet ikke.

Åkei! Ikke mer adrenalin nå! Rydde litt i huset og ikke tenke på Berlin eller oslobranner eller lovverk! Ansvar for eget blodtrykk! Nuh!


Ingen kommentarer:

Formiddagen utregnet

arbeidslyst: 0% antall soloutstillinger jeg er nødt til å jobbe med: 2  antall ting jeg gleder meg tlil akkurat nå: 0 antall kolleger: 0 ant...