En dag i en middels norsk (samisk) kunstners liv.

Jeg sitter på tegnesalen og er litt motløs, men ikke sånn herregud livet -motløs, men sånn herregud pinnene -motløs. 
I overigår kom frakten fra Stockholm og det er jo ikke plass. Det visste jeg jo. Men de kom jo fra akkurat samme atelier og da var det på en måte plass. Så jeg må rydde og være lur og stå på og få ting dit de var og da skal det bli en slags plass, men trangt.
Jeg har bare aldri nok plass. 
Så da ble jeg litt motløs og gikk ut av atelieret og inn på tegnesalen, der jeg jo har hatt ommøbeleringsbonanza som jeg ikke har ryddet opp i, og det er rot og ting overalt. 
Hodet mitt klarer ikke rot og ting.
Ihvertfall ikke med disse brillene. 
Jeg vil begynne med bitte bitte bitte små akvareller. Som ikke tar plass. Eller skrive dikt. På datamaskinen. Da trenger jeg ikke plass. Her er et dikt Jendor har skrevet på skolen, tema "Venner"
Du er min venn
hvis jeg var en jeger
og du var et dyr
ville jeg aldri slakte deg.

Optikeren som hadde rotet bort brilleglassene mine, det vil si, kastet dem, ringte og gikk med på å erstatte dem. Det var deilig. 

Så fikk jeg en mail om Hva jeg mente om at jeg aldri hadde fått kontrakt, fra et visningssted der jeg har sagt at jeg trekker meg for jeg har ikke kontrakt, de hadde jo sendt kontrakten flere ganger, og det har jo ikke jeg sett og de to andre kunstnerne som skal stille ut har sagt det samme, men iallefall, i dag fikk jeg kontrakt der de
 
ikke dekker frakt
ikke forsikrer under frakt
ikke betaler honorar
skal ha 30% provisjon av salg 
skal ha 20% provisjon av salg i karanteneperiode etter endt visning
ikke dekker reise og opphold for montering
ikke dekker reise og opphold for demontering
 
og nå er jeg så voksen at sånt sier jeg bare nei til.  Eller jeg sier at DETTE er punktene i kontrakten vi må diskutere. Bare at vi skal såklart ikke diskutere dem, vi skal endre dem. 

Nå skulle jeg egentlig spist lunsj, som jeg ikke har med fordi jeg har mat på jobb, bare at den maten hadde jeg levna ved siden av kjøleskapet her om dagen, og da har kjøleskapet minimal virkning, så den måtte kastes. Og de nye lompene jeg hadde kjøpt finner jeg ikke så det er jo et mysterium. Jeg har to pakker med nudler til krisetilfeller som dette, men det er ikke en dyptallerken eller skål å oppdrive på hele huset, så nå blir det ost og kjeks til lunsj. Det høres mye mer fancy ut enn det er. 

Og så skal jeg pakke ut litt mer.



Ingen kommentarer:

fortid, fremtid, nutid

Hver gang jeg treffer folk og snakker med folk så snakker jeg bare om jobb. Jeg kan bare snakke om jobb. Jeg vil ikke være sånn, jeg tenker ...