Vi er i Berlin! Jeg er ikke syk! Det var en kjempelang reise! Vi har superfint hotellrom!
Vi våkner jo så tidlig så i morrest hadde vi googlet steder som åpnet for frokostservering tidlig og som vi også husket vi hadde vært på før, og egentlig ville jeg på Strandbad fordi vi har en sånn historie med badested/vadested-stedet, (for lang og you had to be there, men nå vet dere) som er Strandbad, men det åpna jo ikke før ti, og så gikk vi forbi Oxymoron som vi visste skulle åpne 8.30, men detsto plutselig på døra at det åpnet ikke før ti, men for en frokostmeny de hadde hengende på veggen, så etter å ha trødd rundt altfor lenge og også kommet oss forbi Strandbad som ikke lengre hadde noen spennende frokostmeny, endte vi tilbake på Oxymoron der vi jo har spist mange ganger, men de ville ikke servere oss da vi sa vi ville ha frokost. Jeg skjønte ikke helt hvorfor for personalet hadde en samtale sammen på tysk om det, men de ville bare servere folk som skulle drikke.
Det va jo rart fordi a) ekstensiv frokostmeny på døra b) åpner ti og hvem kommer og setter seg for å drikke da? men vi gikk til naboen og fikk fin nok frokost der.
Mystisk.
Og så vasa vi rundt reste av dagen og det var så fint. Og nesten litt unaturlig og ikke egentlig bare deilig etter åtte år med ansvar for barn. Det kommer seg. Men det ER litt rart.
Barnet har det strålende, da.
Foreldrene og, de trenger bare litt tilvenning.
Og ærlig talt, jeg kjenner meg ikke igjen noensteder. Jeg følger etter the Stig overalt, jeg aner aldri hvor vi er. Det hender jeg kjenner igjen et butikkvindu eller en bokhandel eller et enkelt punkt i geografien, men gatene og byen er helt borte fra hukommelsen. Og hva vi gjorde, Stig tegner og forteller men jeg husker aldri. Skulle ikke tro jeg hadde bodd her.
Nå bor vi ikke akkurat der vi bodde heller, så kanskje vi drar opp en tur i vårt gamle nabolag, der burde jeg kanskje huske litt, men vi var jo veldig mye nede i Mitte også den gangen for tyve år siden...men for å si det sånn, det er tyve år siden for tyve år siden.
Men det er fint nok altså, det er bare veldig rart å ikke kjenne seg igjen.
Nå skal vi ligge litt på sengen og se på den enormt store TV-en og så skal vi gå en øl med en kompis på et sted jeg ikek aner hvor er men jeg skal følge etter the Stig helt frem.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar