I dag heier jeg på ungdommen. Som tar alt det personlige ansvaret de burde sluppet å ta, når staten ikke har så veldig lyst å følge egne spilleregler og ikke følger opp dommen i høyesterett. To år har det gått. Og ungdommen gir seg ikke.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
fortid, fremtid, nutid
Hver gang jeg treffer folk og snakker med folk så snakker jeg bare om jobb. Jeg kan bare snakke om jobb. Jeg vil ikke være sånn, jeg tenker ...
1 kommentar:
Jag är också väldigt, väldigt imponerad av dem! Heja!
Legg inn en kommentar