En femårig utdanning til tross

Jeg prrøver å få orden på tegnesalen. 
Det er veldig trivelig å si sal, når det er et stort kott. 
Jeg har hatt tegnebordet med ryggen mot vinduet. Da får det mye lys men jeg skygger også for lyset med den enorme kroppen min. Jeg har ikke lagt merke til det før, det kan jo være det er fordi det er mindre lys nå. Eller fordi kroppen er enormere. Men skygge blir det.
Så da snudde jeg tegnebordet, først bare skråstilte jeg det litt for det er jo så satans ubøklig og tungt, men da står det litt sånn tullete ut i rommet så til slutt hadde jeg snudd og snudd og snudd det 90 grader og det sto vinkelrett på skrivebordet og jeg hadde ryggen mot oppslagstavla. En veldig god løsning! En tegnekrok med stort tegnebord foran, lite tegnebord på skrivebordet ved siden av, og bordet med oljekritt mellom der. Tenkte jeg til jeg oppdaget at jeg satt og tegnet med venstre hånd for å ikke skygge for lyset. Og nå er jo ikke det et kjempeproblem, men jeg er strengt tatt høyrehendt og det betyr at jeg blir veldig sliten av å tegne med venstrehånden, selv om jeg får det fint til. 
Og jeg måtte strengt tatt smal-lirke meg ut av det lille rommet bak skrivebordet jeg hadde forvist meg selv til og da sto det lille bordet med oljekritt i veien uansett hvordan jeg lirket. Så da snudde jeg hele det satans tegnebordet andre veien, sånn at jeg fikk tegne med høyrehånden. Men nå kommer jeg ikke til oppslagstavla mer, for den har havna bak tegnebordet, og det andre tegnebordet, det nette lette, som står på skrivebordet, er heller ikke mulig å komme til. Jeg kan jo flytte på det. Når jeg trenger det. Men jeg vil jo gjerne at ting er enkelt.
Så da kan jeg eventuelt flytte den ene tegnekommoden. Den er også helt ekstremt nett og lett av heltre og med bare seks tonn papir i. Og den står så fint inne i en hjørne at man skulle tro den var plassbygd. 
Jeg kan snu den. Men hvordan skal jeg da klare å åpne skuffene. For da er tegnebordet, detstore grusomme, i veien. Føler det er en essensiell funksjon å åpne skuffer. 
Jeg kan også dra skrivebordet en meter lengre ut i rommet, langs den ene veggen, for da kommer faktisk det andre tegnebordet, det nette lette, ut av den forviste kroken, men da kommer jeg jo ikke til vinduene lengre. 
Trenger jeg det? Jeg har jo tapet dem igjen for vinteren. 
Det viser seg, at det trenger jeg, mentalt, hele rommet kan ikke være fullt av ting som sperrer for andre ting så etter å ha slept skrivebordet en meter ut dyttet jeg det en meter tilbake sånn at det skulle være mulig å komme til vinduskarmen og radiatoren også alle bakkene som står til tørk under, og da måtte jeg hente en skiftnøkkel for skrivebordet hadde ikke så godt av trekkedyttingen.
Jeg gikk så og hentet the Stig, kanskje han kunne se en løsning, og han kommer og prøver å snu seg uten å velte over noe og stiller spørsmålstegn ved å ha en tegnekommode man ikke lengre klarer å få skuffene ut av, og lanserer forslaget Lei Et Større Rom.
Jeg sender ham på dør før han blir mitt økonomiske endelikt. 
Jeg får atter skråstilt et største tegnebordet, men liksom motsatt denne gangen, sånn at lyset kommer fra rett side og det blir litt større plass ved tegnekommoden. Om man ikke gjør noen brå bevegelser er det kanskje tilogmed mulig å få lirket tegnepapir ut av skuffene uten å velte bordet med oljekritt.
Jeg får en melding fra Polly om at hun har vunnet budrunde på leiligheta rett over gangen fra den hun har nå, og så forskjellige liv vi lever, jeg klarer bare såvidt å ommøbelere, hun vinner budrunder.
Jeg setter meg ved det skråstilte tegnebordet, ser hardt på tegnekommoden i hjørnet, og går i gang med oljekrittene inspirert av the Jendor. Lyset er helt rett. Jeg tegner med høyre hånd. Bordet med oljekritt kan stå der det står.
Men tegnebordet står i en dump. Dette er jo et gammelt bygg med støpte betonggulv og rett er det ikke. Minst rett er det akkurat der jeg når har buksert tegnebordet på plass, så nå rister hele tegnebordet. Det nesten blafrer. Jeg senker plata og prøver å holde tegnebordet i ro med lårene. Det går jo ikke.

Nå føler jeg at jeg har kommet helt fryktelig langt unna en løsning som gjør meg lykkelig. 

Jeg tror at morgendagen kommer til å bli tilbragt med å flytte på sykt mange greier sånn at de ender opp der de var i morrest.
Og det var jo heller ikke en god løsning. Om vi skal være ærlige.


Ingen kommentarer:

Formiddagen utregnet

arbeidslyst: 0% antall soloutstillinger jeg er nødt til å jobbe med: 2  antall ting jeg gleder meg tlil akkurat nå: 0 antall kolleger: 0 ant...