Hurra

Jeg er i Stockholm! Det ble litt forsinkelser med flyet og jeg fikk ansvaret for en serbisk kirurg og 7 eritreiske damer på veien inn med Arlanda Express, men jeg vil si jeg klarte oppgaven med glans og nå bor jeg på et leilighetshotell i Sundbyberg. Det er ikke en bydel (kommune faktisk) jeg kjenner godt men det er trivelig her og kort vei til jobb og inn til sentrum. 

I går hadde jeg bursdag og fordi det er trasig å feire bursdag alene hadde jeg faktisk sagt det på kunsthallen dagen før, avtalt skyping på morgenen før skolen med mann&barn, og så skulle jeg spise middag med fire kompiser på kvelden. 

Kunsthallen hadde ikke helt fått med seg hva jeg sa enda jeg brukte det samskandinaviske ordet "fødselsdag" og ikke "jebbursdag", alle kompisene avlyste (barn på sykehus og mann i brannvesenet og sånne uviktige ting) og de der hjemme glemte det. De glemte det så totalt at de faktisk ikke forsto hva jeg mente da jeg sa "glemte dere meg?" og fortsatte å glemme meg.

Så det ble bursdag på facebook da. 

Jeje.

Og så kjøpte jeg meg selv tre peoner.

I morgen kommer endelig frakten så herfra får det gå oppover.

Grensen

I morgen drar jeg til Stockhom og selv om jeg gleder meg er det alltid så trasig å reise fra familien. 

Men i Stockholm er det vår. Her snør det. Og jeg er litt ekstra utålmodig etter å komme avgårde når jeg vet at det er et problem. Problemet er jo at frakten kommer for sent og det betyr at jeg ikke kommer til å få begynne å jobbe når jeg kommer så den utålmodigheten er litt vanskelig å forklare- det er som når man heller vil springe et sted enn å kjøre bil når det er travelt. Hvis alle kjenner seg igjen i den?

Det tumler litt rundt i hodet der der med at man ikke kan bruke ordet grense i annonsen. I annonsen på Facebook får jeg si. For ettersom grense er mellom to mineralske lag er det jo egentlig ikke ordet grense som er problemet, problemet er "grense" sammen med det faktum at jeg er "same" og står i en "postkolonial" tradisjon. Alle de ordene står i teksten. Og da, når man er same, kan man ikke bruke ordet grense. DA blir det for politisk. Og det synes jeg, som same, er ubehaglig. 

En kompis foreslo at vi skulle bruke "gr*nse". Og det er smart men de blir jo ordet politisk. Hele poenget med å bruke et sistat fra en geologisk rapport er at det ikke er det.

Alltid en prøvelse 2

Nå ringte akkurat kunsthallsjefen og da blir jeg alltid så nervøs for det er ikke noe poeng å ringe med mindre det er et problem, og det var det, så nå har MTAB kuka det HELT til med frakten og det sier litt for det har jo vært ganske dårlig hele veien. Så den kommer ikke når jeg gjør, men ca en arbeidsuke senere. Skal aldri bruke dem mer. Herregud. 

Men nå er vi der i forløpet at man må ikke grave seg ned, man må tenke framover, så dette var jo helt utrolig teit men- hva kan man gjøre istedet. Spise is såklart, men det gjelder å lage seg jobb. Jeg har bestilt store mengder taperuller så jeg kan tape opp et riss av utstillingen på gulvet.

Og det andre som har skjedd er at de har betalt for en annonse på Facebook, men nå er den banned og svartelistet og nekad og alt, for den inneholdt ordet grense.

"härifrån strök gränsen mot nordväst i en båge"

Det er  snakk om grensen mellom to sorter mineraler i en fjellformasjon.  Altfor politisk. Facebook vil ha seg frabedt osv. Og da har de endatil kommet seg forbi algoritmene og chatbotene og snakket med et stakkars menneske i California.

Så det går ikke. 

 

Undertegnede- en helt utrolig politisk kunstner.

Alltid en prøvelse

Jeg pakker fortsatt. Jeg holder fortsatt på med sko. 

Pakking gjør meg så usikker. På et indre plan. TRENGER jeg alt dette? Reflekterer denne pakkingen hvem jeg er og mangelen på visse kvaliteter? Det er som jeg ser for meg at det skal komme en tre fire stykker ned fra kunsthallen pluss en dame de tok med seg som de traff på veien og så skal alle stå og se på kofferten min der den ligger på hotellrommet og tyter og helt åpenbart tenke sitt og ikke si et ord om alt jeg har drasset med meg. Kanskje hun damen sier noe litt passivt småfrekt.

Men jeg skal jo være borte i fem uker og i to andre klimasoner...så...må jo ha med klær. Og sko? Hva med sko? Hører derer, gjengen av folk fra kunsthallen med fremmed dame på slep?

Nei nå må jeg gå opp og ta ut litt ting tror jeg.

 

Pakker pakkingen, rydder ryddingen og gjør litt gjøring med litt mindre hell

Nå pakker jeg i to koffterter sånn at den ene kan være med til Sverige og den andre kan være med til Spania. Hvertfall innholdet i den, the Stig foretrekker å reise med kjempekoffert. 

Problemet er at jeg jo går i arbeidsklær eller hjemmepysjamas til vanlig, så jeg blir litt satt ut når jeg må gå i vanlige voksenklær, og når de heller ikke passer to år etter at jeg brukte dem sist. Jeg diskuterer dette med søstersen, også alternivet "kjøpe nye sommerklær", men jeg synes det er litt unødvendig når dette ikke er noe jeg bruker i hverdagen. Hun sier at jeg kan bruke dem hver ferie, jeg sier at jeg drar jo aldri på ferie, hun sier at herregud jeg er jo i Oslo hver sommer, hvilket jo er en overdrivelse, men det har jeg jo vært en uke i året de to siste årene, så vi lander på at om jeg kjøper sommerklær så kan mamma bare ta dem med rett dit. 

Vi diskuterer sko, det blir bestandig så mange par med sko, og jeg kommer på at jeg må vaske joggeskoene mine, og jeg er litt usikker på om det å vaske sko i maskinen egentlig er så lurt så først prøver jeg for hånd men det fører ikke til så mye så jeg forsker intensivt på google og legger dem så i maskinen. 

Ingensteder på google står det at man må sjekke om den ene arbeidsskoen er stappa full med myrull før man hiver den i maskinen så der oppstår det et problem. 

Sukk.

Jeg går også igang med den type rydding som ingen i husholdet kommer til å se har gått for seg, så det er for meg og bare meg, men jeg blir så sliten i hodet av at alle bøker bare stappes i bokhylla. Er det ikke plass der man står legges det hauger oppå de andre bøkerne. Det er bøker på kryss og tvers og aviser som skal leses senere oppå det hele, og halve stua er et bibliotek, og det er så kaotisk i hodet som det er, så jeg trenger litt ro i det jeg sitter og ser på når jeg er hjemme, jeg går gjennom hyllene og setter bøker inn vertikalt istedetfor horisontalt. Jeg går også gjennom hyllene for å finne bøker jeg kan kvitte meg med, enten kaste eller gi til folk jeg tror vil like dem. Fretex vil ikke ha bøker.

Det er ikke det letteste, jeg vil egentlig ha alle bøkerne mine. Så kommer jeg over et eksemplar av Tusen og en natt, den trenger jeg ikke. Idérik toving blir også lirket ut. Cradle to cradle? Det var bibelen for alle som studerte design en gang, og som var sær og egen og tenkte på miljøet i sin fagutøvelse. Nå er den gammel og utdatert. Og jeg driver jo ikke med design lengre. Ordbok norsk-norsk tegnspråk? Null prosent bruk for lengre, men artig å ha? Hvor mye artig-å-ha skal man ha i en bokhylle? Norske idrettshjem. Ikke artig nok å ha, den går ut. 

La den rette komme inn! Herregud, rett ut. Veldig bra bok, men kommer aldri til å ha mage til å lese den igjen. 

Hvordan vet man hvilke bøker man kommer til å lese igjen? Hvis jeg ikke har gjort det allerede, kommer jeg til å gjøre det senere? Mens jeg holder på rydder jeg andre ting som ikke er bøker men som også er stappet inn der det er plass oppå bøkene. Permer. En ukulele. Tomme plastlommer. 

Og det må kastes flere bøker, helt klart. 

1000 chairs.

Cocktails- oppskrifter og serveringstips.

Radhusdisko?

Radio Moskva?

Karnas arv.

20 kilo Richard Sennet?

Samebyn.

Bienes hemmelige liv, rett ut. Satan. 

Visual Encyclopedia of Science?

Osv.

Osv.

Osv.

Gjør gjøringen

I dag har jeg endelig kommet til stadiet GJØRE, takk til stadiet LIGGE for at det nå er over, og jeg har trent treningen, pottet pottene om med nye planter, sjekket sitatsjekk (smatt litt jobb inn der) (det er ikke ofte jeg blir intervjuet av sånne steder der det må forklares i teksten hva et "ateliér" er) (eller det så aktivt blir lagt positive ord om andres planer i min munn) ryddet litt ryddingen, nå tenkte jeg at jeg skulle gå opp og lappe litt allerede lappete klær og kanskje sy om en bukse til en shorts til min sønn.

Ja, man må jo ta seg fri fra jobb for å rekke alt. Men det er ikke så hastverk med jobben, jeg skal jo tross alt til Stockholm for å jobbe meg ihjel tre uker i strekk om en uke. Så nå sitter jeg her, nok en gang med avklipte sitrongrener i en vase på bordet og leker the Monocle. Det fungerer litt fordi det er ganske store sitrontregrener så jeg ser ikke alt rotet bak. Jeg har ikek ryddet all ryddingen, for sønnen må og ta litt ansvar for eget kaos.

Jeg driver også og planlegger å lage middager der halvparten kan legges i fryseren hver dag denne uken, for det blir så fint og lettvint for the Stig når jeg er bortreist, ikke at han ikke klarer seg, men jeg har jo tross alt ligget liggingen ganske mange dager siden jul så litt hjelp på veien blir han sikkert glad for. Foreløpig har jeg kommet på:

Piroger

og det er en ganske kort liste. Lasagne? Kan jeg lage lasagne? Ikke så god til det. Eeeehh...chili com carne? Det er liksom the Stig sin signaturrett. Dessuten ble alt litt kjøttdeigstungt. Må jobbe med liste.

Klagesang, vi stryker sjette vers og går over i pakkemodus

Ikke utrettet noe i dag heller, det vil si, jeg har startet på en lapp der det står sånt som jeg må huske å få gjort før jeg drar. Lapp er bra. Lapp er fremdrift og kontroll! Teoretisk!

Vi skulle egentlig ut og spise med mamma&dem (han dem) men hun ringte og sa at hun var litt rusk i halsen og kanskje jeg ikke vill møtes da og det ville jeg ikke for nå rekker jeg ikke være syk en gang til før jeg drar. For sånt et snøfnugg har jeg blitt.

Meh.

Jeg tenker iallefall sånn at jojo, det blir litt komplisert dobbelpakking når man skal direkte fra jobb i Sverige til ferie i Spania og begge steder er i en helt annen klimasone enn den du forlater, men jeg trenger jo ikke gjøre det mer komplisert enn at om jeg nå tar med meg feil type jakke så får jeg vel lov å kjøpe en da. Man skal jo verken handle eller fly men jeg MÅ den ene og UNNER meg den andre. Eller vent, flyturen til Spania er en unning. Det er all unningen som kveler jorden, men sist jeg ferieflydde var vel i eh...2014. Det er adskillig kortere tid siden jeg kjøpte jakke og eller sko. Men jeg unner ikke formålsløst i hytt og gevær. Åkei? Alle informert om hvordan jeg tenker om å evt kjøpe ny jakke?

Sommerklær gidder jeg ikke kjøpe, om det går ti år til neste gang jeg trenger en ny bikini og eller sommerkjole så kan jeg vel vente til da eller feire tyveårsjubileum med det jeg har.

Har jeg forresten shorts? Jeg tror jeg må opp i klesskapet og kle meg ut som turist en av de nærmeste dagene, så jeg får oversikt.

 

Og en egen pakkelapp. For det er fremdrift og kontroll!

Klagesang, her kommer femte vers

På torsdag følte jeg meg litt skral men på fredag tenkte jeg det går vel fint og dro på jobb, heldigvis tok vi bilen den dagen for ellers hadde det ikke gått så bra, og det der bra litt gikk i bølger, så jeg fikk jobbet litt og satt litt i en stol og bare glodde også, men til slutt måtte jeg bare finne fram en isoporbit som vel strengt tatt var et kunstverk og legge meg litt nedpå, og så kom the Stig innom og sa at om man har gått og lagt seg er det ikke noe videre poeng å være på jobb og så kjørte han meg hjem.

Problemet med å være så mye syk er at det blir så liten tid til alt. Ett er det å være selvstendig næringdrivende og mangelen på vikarer, alt som ikke blir gjort på jobb, men så er det hjemme da, alt som ikke blir gjort, frø som ikke blir sådd, gulv som ikke blir vasket, planter som ikke blir pottet om, potter som aldri blir kjøpt inn, vinduer som heller ikke blir vasket, bukser som ikke blir lappet, treninger som ikke blir trent, og så kan man si at det er ikke så veldig viktig med den vindusvasken, men jo det ER det. Jeg vil vel også vaske vinduer! Jeg vil at det skal være mulig å få gjort en til to vanlige ting i løpet av en dag eller en uke og når man har vært syk en stund der det bare har vært mulig å gjøre null ting i løpet av en uke kommer det en uke der man må gjøre alle de tingene, og det blir både stress og slitsomt.

Jeg får vel begynne å ta tran eller noe. (Jeg GJØR det)

Når man tenker seg om og velger feil.

Jendor blir åtte år i dag. Hvordan nå det gikk til. 

I klassen til Jendor er regelen at man må be alle, eller alle guttene eller alle jentene. Alle, eller steinhard kjønnsdiskriminering. Og der er jo fint at det har vært oppe til debatt og at det er en enighet der, i teorien. Og jeg skulle ønske jeg var en sånn politisk korrekt forelder som ba alle, evt alle guttene, men det kommer ikke på tale. Vi ber dem ikke. Jendor får velge hvem han vil be og så ber vi dem. 

Og det er fordi Jendor går i en sånn klasse som folk tar ungene sine ut av. Ikke en sånn type klasse, han går i den klassen. Og jeg skulle fortsatt vi var et sånt politisk korrekt foreldrepar som ba alle med og uten diagnoser, men det gjorde vi i fjor, og aldri mer. Og jeg tenker sånn, det der er hverdagen til Jendor. Det er læringsmiljøet, det er arbeidsmiljøet hans. Herregud. Da skal han slippe det på sin egen bursdag.  

Og hva forventer vi egentlig, her har vi i alle år blitt advart mot ftalater og bromide flammehemmere og parabener og det ene etter det andre som har som har dukket opp og så er vi overrasket over at annenhver unge har adhd og add og autisme, konsentrasjonsvansker og trøbbel med kommunikasjonen. Evt var det ikke så åpenbart at du hadde dysleksi den gang i steinalderen før alfabetet var oppfunnet. Evt var det praktisk med litt adhd der på bondegården med tusen ting som skule gjøres. Evt får vi igjen for alt vi har puttet i miljøet vårt og dermed i de kommende generasjoner. Uansett er det nå sånn det er. Og jeg er ikke bra nok på de der tingene til at Jendor får en bra bursdag om han inviterer hele klassen. Så nå har han invitert de seks han leker mest med. Og får jeg en telefon fra en forelder så må jeg forklare meg. Men da må jeg jo det da. 

I morgen er det barnebursdag og den skal være ute og jeg har laget sjokoladeepler og leita frem noen pinner de kan tape sammen til andre ting og vi må rydde trehytta og så skal vi visst ha stolleken i en snehaug evt andre ting. Håper det blir bra og iallefall bedre enn i fjor!

But whyyyyyy

Avogtil, innimellom, blir man sånn: hvorfor bloooogger jeg, hvorfor skriiiiiiver jeg, hvorfor holder jeg pååååå med dette.

Jeg tror jeg har kommet fram til at det er hobbyen min. Som kunstner er det litt vanskelig å ha en hobby, alt blir så altoppslukende på kort tid, så inkorporerer man det i jobben, så er det jobb. Så har man ingen hobby.

Men ikke dette. Hadde bloggen vært en person hadde den blitt myndig i mai. Jeg holder på. Den har aldri blitt jobb. Det er nesten lettere nå som jeg ikke lengre har lesere, (joda, DERE er jo her, men dere er ca 1065% færre enn før) for da kan jeg holde meg mer til meg selv og min egen tone og mitt eget univers. Uansett hva jeg gjør strømmer ikke leserne på, det er litt fritt og man kan være egensindig og sær. Og så liker jeg å gå tilbake. Heihei, mars 2008, hva gjorde jeg da? Jeg holdt på med eksamen på Khib, ja, grøss og gru. Livet er finere nå. 

Jeg skulle ønske den var totalt anonym. Det er det eneste. Det finnes jo mer enn én samisk kvinnelig kunstner bosatt i Finnmark så det hadde nok gått an. Og da kunne jeg skrevet mer om andre i min omgangskrets. For ikke å si på min bostadsadresse. Det hender det jo at man har behov for. Finnes det mer enn én samisk kvinnelig kunstner som er sammen med en annen kunstner og har ett barn? Vet ikke. Jeg kunne funnet på et barn til? Nuvel, det løpet er kjørt. Hvorfor gjorde jeg det? Husker ikke. Jeg er ikke så flink til å Lure&Snike, kanskje derfor. 

Men avogtil vil man snakke om det nærmeste. Og det går ikke så da snakker man enormt mye om det aller nærmeste, seg selv, istedet. Det er min hobby.

Man byr på bilder fra ferien

Han ukjente ungdommen som skulle hente oss kom på minuttet, hjalp til å laste, og kjørte oss med to i sleden og en bakpå rett opp til Harefoss, etter å ha blitt pikka på skuldra da han først satte kursen rett mot Nikel.

Ti minutter tok det så var vi på hytta. Noe av grunnen til at det gikk så fort var at det var overvann på elva, man kan ikke sakke så mye ned med topplastet slede før man står der og har gravd seg ned i sørpa, så vi kjørte som vi hadde fanden i hælene, skumpa rundt der bak i sleden, heldigvis med duk over, og så var vi der. 

Og hytta var så fin, ordentlig fin jobb har snekkeren gjort, nå må det bare males så kan hytta stå der og klare seg uansett om vi klarer å orge oss skyss eller ikke. 

 

Jeg skal ikke si at det er så typisk, men jeg har lyst å si at DET ER SÅ TYPISK, at så fikk the Stig ræksjuka mer eller mindre i det vi ankom. Og utedoen er jo bygd omtrent i neste prestegjeld. Og det er ikke så artig å ligge syk på hytta, og det er ikke så artig å være den eneste voksne som kan tørke sokker og bore hull i isen med det SATANS skjeve isboret med sløve skjær, og smøre brødskiver og sløye fisk og passe på at isboksen er stengt og solkremen er på og det hele, selv om man jo helt klart får en stjerne i boka. Så jeg var mer en nødvendig sur et par ganger. 

På laif-laif. Men sånn i praksis var det vel familien som merket det, ikke livet selv.  

 

Her kommer bilder. Har fokusert på idyll.

 

 

Det er jo bålforbud i utmark fra første april, så vi forsøker å grave fram bålgropa som har solid betongfundament. Under her en plass.

Truger må til. Fun fact: det er omtrent umulig å komme seg opp om man ramler i laussnauen med truger.

Foran: skispor i overvann. Bak: Russland. I midten: sønn. 

 

 

 

Der er Russland men bare reven har lov å gå dit. (dessuten er vårisen ikke til å stole på)

Nyhytta foran, gamlehytta bak. der lå de to voksne og syv unger en hel sommer. Vi har det trangt tre stk i den foran (Men det skyldes tildels at den ikke er ferdig og to rom fortsatt er verksted)

Et fiskehau vi hang opp i høst. Abbor? Harr?

To dager før det så sånn ut sto vi her og lurte på om vi skulle gå over til øya. Det gjorde vi heldigvis ikke.

Jeg hater når folk ikke retter opp bildene før de legger dem ut men nå orket jeg ikke selv. Dere er tilgitt, alle sammen.

Hjemme.