Mari har nå dratt alene ut i verden. men her ligger nå både en mac og en taxfreekvote...og en hel ryggsekk, så jeg har på følelsen av at hun kommer tilbake en av dagene.
Vi har altså prøvd oss på sjåping. Herre fred så dårlig jeg er til det.
Men en annen ting er, her er man i Helsinki- og så går det stort sett i henneså møvrits, veromoda, kappahl,din sko, blablahl, ossåvidere. Det er som å være i si Trondhjem, bare at alle har bestemt seg for å bare prate hemmeligspråket. Kjempespennende! Heia verden!
Hadde jeg ikke vært så sulten skulle jeg kommet på en treffende kommentar her!
Bloggtelleren min, som tidligere var så rørende optimistisk, er nå sur og gretten og sier at jeg ikke har hatt en eneste besøkende de siste to ukene. På magisk vis har det likevel materialisert seg endel kommentarer i løpet av denne perioden.
Jeg har dessuten endel problemer med den finske Posten, tro det eller ei. De leverer post til meg, men med store lapper på om at det ikke er sikkert at jeg bor der altså. Og så må jeg hente pakken som jeg allerede har hentet.
Det må vel Fikses, men akkurat nå, argh, nei jeg GIDDER ikke.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar