Finsk

På samme måte som inuittene har 8000 ord for sne, hvorav 7500 inngår i dagligtalen, har finnene 8000 kasus, hvorav alle inngår i dagligtalen.
For den som har strevd med tyske kasus, er det en glede å oppdage at finnene ikke har kjönn, faktisk i den grad at de bruker samme ord for han og hun, nemlig hän, hvilket gjör en del simultanoversettelser litt pussige, men det de heller ikke har, er preposisjoner.
Det vil si, de forandrer ordet etter hva det er de vil med det. Avogtil til det uigjenkjennelige. Og forandringen er selvsagt forskjellig fra ord til ord.
Det vil si at man kan ikke si at man drar til en kafe, man må ved hjelp av forandringer i ordet kafe forklare om dette er en kafe man er på, skal til, skal reise fra, skal reise til men også reise tilbake fra, og så videre i det uendelige.
Det gjör det hele litt vanskelig. På tysk kan man jo si det man vil riv ruskende galt, men likevel bli forstått " nå jeg skalle til ei kafeet" men på finsk må du klare deg med to ord og vrir du dem ikke rett sier du ikke annet enn "dra kafe" når det du vil si er "jeg drar fra kafeen nå" .
For ikke å snakke om forandringen i ord om de inngår i et ja/nei spörsmål...det minner forsåvidt litt om samisk, der man ikke bruker Ja og Nei, men heller svarer med positiv eller negativ form av verbet.
Jeg er nå på side 41 i heftet mitt. Noen i klassen så på hva jeg holdt på med, og sa at Åja, dette syntes vi også var så vanskelig da vi gikk på skolen.
Og da hadde de snakket finsk hele livet!! Vel var de bare sånn åtte ni, men himmel og hav!
Jeg er på side enogförti!
Og de förste fem sidene handlet om å kunne skille svenske ord fra de finske!
Sukk. Og enda har jeg bare kommet til presens.