I går kveld var jeg og Kajsa på puben. Puben er en av de tingene som står på plusslista til Kirkenes. Kanskje ikke så mye selve puben, men å gå dit. Det er jo dit alle går, så man slipper å styre rundt og sms og ringe for å finne ut hvor folk er.
Men i går da jeg sto i kø for å kjøpe øl. Altså. Så sitter det to gamle menn ved siden av meg. Den ene snur seg mot den andre og sier "det er virkelig en ny generasjon som går her nå." Men halloæn altså, jeg har gått på puben i ti år. Hvis du går ut en gang hvert tidende år så får du altså ikke bli overrasket over at klientellet ikke er nøyaktig det samme hver gang du er der.
Noe jeg og Kajsa kanskje ble. Det var en sånn Kirkenesdag nemlig, den første timen måtte vi stå. På puben. Ærlig talt. Så kom heldigvis mamma, hun klarer jo alltid å fikse et bord til lillejenta si. Men selv om vi nå hadde et bord, og selv om mamma hadde presentert meg, Kajsa og Margrethe som trillingdøtrene sine til en overraskende lettlurt mann, var det egentlig ikke så gøy. Vel var det jo en hel masse folk ute, men jeg kjente jo ingen av dem. Eller jo, mamma hadde jeg jo truffet før, men faktisk, vi kunne jo like gjerne vært ute i Lillesand.