Gooooood boooook

Jeg liker veldig godt å lese bøker jeg har lest før om igjen. Det er litt som å treffe gamle venner, eller helst kanskje som å reise tilbake til noe som har hendt før.
Men et par bøker som jeg har lest før, eller lest i før, og så leste om igjen, har skifta kontinent totalt.
Jonas, for eksempel. Av Bjørneboe. Første gang jeg leste den åpnet jeg den bare på skolebiblioteket på gymnaset og leste de to første sidene. Og ikke noe mer for den virket overhodet ikke interessant. Det var noe med ei jente i skolegården i knelangt skjørt, som sto og nappet øyenbrynene for det var sunt. Helt teit. Da jeg leste Jonas, vel ikke om igjen da, men ga den en sjanse til, handlet den overhodet ikke om halvekle situasjoner med jenter i knelange skjørt som nappet øyenbrynene.
Veldig rart.
Jeg tror kanskje jeg må ha nappet ut boken ved siden av Jonas den gangen på skolebiblioteket.
Nå holder jeg på med Mesteren og Margarita.
Jeg har litt samme opplevelsen. Jeg kjenner ikke igjen handlingen i det hele tatt, ikke på en flekk. Jeg synes å huske sånn vagt at sist gang handlet den om et høyt rom og noe med noe sjakkspiling.
Men nå er det en stund siden jeg har lest den da, og det går ikke så fort fremover akkurat nå heller, for jeg jobber jo hundre timer i uken og det blir ikke så mye lesing på sengekanten, for det ville vært ren galskap.