Arbeidsledig er jo kjempegøy!

Nå er kanskje alt spennende første dagen, men jeg har aldri vært arbeidsledig før, og må si dette var en positiv overraskelse. Det er stas!
Hittils i dag har jeg vasket klær, spilt spill på internett og ryddet sokkeskoffa. Særlig det med sokkeskoffa syntes jeg var en passelig arbeidsledigeaktivitet. Så nå har jeg sortert og tilogmed funnet maken til en grønn sokk med telefonmann på som jeg har trodd var singel, og bare har tatt vare på fordi den er så fin og rar, og nå har jeg sannelig to. Jeg har så mange sokker at jeg hadde kanskje ikke trengt å vaske flere sokker før jul faktisk. Men da måtte jeg gått med lave rosa ankelsokker som jo er kaldt og ubhagelig om vinteren, samt sånne sokker du får fra flyseskapet når de sier Ups, vi har visst mista bagasjen din.
Snart får jeg vel gjøre noen arbeidsledigeakiviteter for felleskapet også. Vi har jo altså fått oppvaskmaskin. Problemet er at vi aldri får kjørt den, for vi har bare fem tallerkner så vi må alltid ta ut tallerknene av maskinen og vaske dem for hånd lenge før maskinen er full. Jeg kanskje skulle kjøpt noen nye tallerkner, men hvor skal vi ha dem? Denne leiligheta er egentlig en enmannsleilighet, tror jeg at jeg må konkludere med. Det er ikke så stor plass. Jeg foreslo for mannenimittlivslyshjertsledestjern at i år skal vi ikke gi hverandre gaver, vi skal TA en ting fra hverandre hver, og kaste den. (men her ble det nølende nedlagt veto)
Jeg tror kanskje likevel jeg skal egne litt tid til plassbesparende tiltak nå som jeg bare går hjemme og TRØR.
Og så skal jeg jo lage middag!
I går prøvde vi oss på sushi igjen, det var ok, men ikke så vellykket som første gang.
Mens jeg sto der og sushte, slo det meg at om jeg hadde fått eit frampek inn i fremtia da jeg var sånn syvåtteni, og hadde fått et glimt av voksensillert som sto og lagde mat ved kjøkkenbenken, så tror jeg at jeg hadde begynt å gråte av mismot.
Ikke fordi kjøkkenet er lite, jeg liker kjøkkenet, og ikke fordi jeg har det trasig, for tvertderimot, men da jeg var syvåtteni hadde jeg ikke hørt om sushi, og om jeg hadde sett meg selv stå der å klemme på kald ris som jeg la rå fisk over, tror jeg at jeg ville konkludert med at jeg aldri hadde lært meg å lage mat og taklet voksenlivet ved hjelp av selvbedrag.
Huff.

Nei nå har jeg ikke tid å sitte her og blogge jeg må jo henge opp vasken og sette sokkeskuffa inn i skapet og betale inn på bsukonto og hekle og så må jeg vel også prøve å få meldt meg arbeidsledig.