Litt om bannskap

I går skulle jeg skrive ut et par sider jeg hadde skrevet, fordi det er enklere å lese gjennom tekst på papir enn på skjerm, i allefall etter å ha jobbet med teksten en stund.
Enklere, altså.
Selvsagt ikke. Printeren måtte ha nytt blekk og blekkpatronene satt fast og skriveren ville ikke innstalleres og feilmeldingen lød Feil-skriver ut og det gjorde den nå slett ikke og ikke ingen ting skulle jeg få til, og til slutt brølte jeg Æ BLIR MONGOLOIIIID UTAV DET HÆR! og der så jeg at verandadøra sto på vidt gap og luftet meningene mine for all verden.
Det var jo ikke meningen. Jeg bruker ikke mongoloid som skjellsord. Men det viste seg å fungere rimelig bra som bannskap. Det er det som er greia med bannskap, det skal være tabuord for å fungere. Jeg tror ikke jeg vet om begreper som er verre som skjellsord enn same, jøde, og mongoloid. Jeg trenger sikkert ikke legge ut om hvorfor.

Jeg fortalte om episoden på jobb i dag, og så at sjefen min ble støtt. Hun sa at selv ville hun vel brukt faen. Men hun er søring, jeg er kirkeneser, og i situasjonen, der jeg var så svett og frustrert og helvete lensmann, ville "faen" vært som å rope "vann" eller "hus". Virkningsløst. Det måtte være noe som...brøyt noen regler. Det er derfor man banner. Og jeg er sikkert middels fremskreden i supportbanning, og fanes og helvete, iallefall muntlig, fungerer mer som utrop egentlig.
Sjefen spurte om jeg ville brukt "neger" (hun er gift med en mann tidligere kjent som "neger") og det ville jeg ikke. Sannelig om jeg vet hvorfor. Kanskje fordi det ville havnet i hus og vann -katergorien. Jeg har aldri hørt noen bruke det som skjellsord, mens både same og jøde ble brukt da jeg gikk på skolen (barne- og ungdomsskole altså), og jeg husker at jeg syntes det var skikkelig, skikkelig feil å bruke sånne ord som skjellsord. Og litt pussig, synes jeg nå, same javel, det stemte jo om de fleste av oss. Jøder hadde vi vel knapt sett her oppe etter krigen. Men neger, den er lett å tilbakevise og kanskje derfor ikke i bruk.

Men jeg ville aldri brukt noen av disse ordene som skjellsord selv, altså karakteristikker av andre. Og jeg syntes jo det var ganske pinlig da jeg så at verandadøra sto og slang. Men for meg er det altså likevel et klart poeng at jeg egentlig bannet, jeg skjelte ingen ut.
Og ettersom jeg er den jeg er, og ikke klokker eller prest, sa jeg det jeg sa istedetfor "nu blir æ rætt forbanna".


Da jeg fortalte mittlivslyshjetsledstjern om dette, synes han det var mest pussig at jeg overhodet ikke skjemtes over at jeg hadde stått og brølt, helt mutters alene.
Men ærlig talt, alle har vel behov for å brøle litt i kny og kne.