Hyggebyggestygge

Jeg jobber altså hjemme, med sakene mine. Det er ikke så problematisk når jeg jobber på datamaskinen og lager digitale saker, skjønt litt problematisk er det jo å ikke pluteselig ha brukt hele dagen på husvask, klesvask og koppvask, men det er ingenting i forhold til vanskelighetene når jeg skal jobbe med fysiske saker. Det er vanskelig.
Men ikke sånn vanskelig som folk sier når de sier "vanskelig" og mener "umulig". Bare vanskelig.
For jeg må jobbe på det to kvadratmeter store stuegulvet. Hvilket vil si at alt som skal jobbes med på pakkes frem hver dag, fordi det måtte pakkes bort dagen før.
Aller først må kjøkkenstuebordet ryddes.
Som M...annen påpekte i går, er det sånn hjemme hos oss at alt har en plass, mens i hus med litt større plass er det ofte sånn at saker har plassen sin, og reserveplassen sin. Sånn at når ting flyttes fra kjøkkenbordet, settes det i hylla. Hos oss må det stå i sofaen. (Veldig vanskelig nå som vi har så mange bomster.)
Så.
Først går jeg tre turer ned på soverommet for å hente planker. Så går jeg ut i boden og henter lampeskjermer, strips, div. Divdivdiv.
Så plukker jeg fram en plate som er fyllt med lim, skjærekniver, skruer, sånne småsaker som jeg alltid trenger. Kjekt med plate, lett å rydde plass på kjøkkenstuebordet når jeg skal spise lunsj.

Og da er det klart for jobbings. (Før og etter lunsj altså.)
Eller planlegging. For ofte må det jo pusses og sånt. Og pussing og saging og maling, som egentlig er det eneste jeg har utstyr og plass til å drive med nå, er jeg nødt til å gjøre ute. Så stort sett er det mye venting på pussevær.

Hvis jeg skal bli i Bergen, må jeg nok få meg et verksted.

Ingen kommentarer:

fortid, fremtid, nutid

Hver gang jeg treffer folk og snakker med folk så snakker jeg bare om jobb. Jeg kan bare snakke om jobb. Jeg vil ikke være sånn, jeg tenker ...