Veldig plutselig faktisk. Ikke at jeg ikke visste at jeg skulle, men jeg trodde jeg skulle på torsdag, og onsdag oppdaget jeg at sannelig min hatt nå går toget mitt om en halv time.
Oi. Oioioi. oioioioioioi!
Heisann hoppsann og hvor er kofferten og hvor er sekkepipa og ringe taxi og kommer den ikke snart nå går altså toget om ti minutter men helle akkevitt over i lommerlerka det rakk jeg og toget rakk jeg og, på sekundet. På sekundet faktisk. Jeg måtte hoppe ut av taxien omtrent i fart, i fotgjengerovergangen før togstasjonen, taxisjåføren kastet kofferten etter meg og jeg sprang, konduktøren blåste i fløyta og jeg kastet meg inn i toget.
Herregud.
Herregud altså. Jeg er nok mer i slekt med min far innimellom enn jeg liker å innrømme.
Her er de tingene jeg pakket med meg, som jeg kanskje ikke ville tatt med meg om jeg hadde hatt tid til å vurdere litt mer frem og tilbake mens jeg pakket:
jekkebånd
leatherman
svømmebriller
putevar
Men det fantastiske er at jeg faktisk har fått bruk for alt.
Landskappleiken er også fantastisk. men jeg må få komme tilbake til det.
2 kommentarer:
Husk å ikke miste bankkortet i år!
miste og miste, fru blom.
Legg inn en kommentar