Parklivlig

Jeg og mitt livs lys og hjertes ledestjerne tok en kaffe i teaterparken i dag. Jeg hadde noen ærender i byen og han lot seg overtale til kaffesitting i sola.
Den eneste ledige belyste benken var ganske nært noe som kanskje var et utdrikkingslag, iallefall var det et gjeng ungdommer som hoiet og fimet hverandre, han ene drakk noe fra en frisbee og holdt på å kaste opp, kameratene jublet, ølboksene ble skålt i, de kastet litt flyndre, filmet mer, sto på henderne, brølte og slo seg på brystet, hoiet igjen, og så satte de seg ned og spiste matpakkene sine. Kneip og salami og matpapir.
Jeg liker ungdommen best når de overrasker meg.

Ingen kommentarer:

fortid, fremtid, nutid

Hver gang jeg treffer folk og snakker med folk så snakker jeg bare om jobb. Jeg kan bare snakke om jobb. Jeg vil ikke være sånn, jeg tenker ...