vemvet intejag

Jeg drar straks hjem igjen.
Egentlig skulle jeg være her tre uker til og jobbe med greiene mine, men så ble noen syk og sykemeldt og jeg må hjem og overta jobben. Altså blir det litt travlere med pråzjekt pinne enn planen var, og så mye solgløtt blir det vel ikke på meg heller, og i Kirkenes er det visstnok fire grader og vind fra nordøst, men jeg elsker jo Kirkenes. Ikke så betingelsesløst som før riktignok.
Livet mitt står på en slags vipp (hoi! nå ble det personlig her!) men det gjør det jo hver vår og egentlig synes jeg nesten det bare er deilig. Ikke så grusomt som før iallefall.
Jeg har altså søkt på denne jobben i BØ! men begynner å bli veldig usikker på om jeg vil ha den, det blir langpendling på en 50% stilling og vanskelig å gå i pluss. Hm.
Og så snakket jeg med en kompis som er derfra, og spurte litt om arbeidsstedet, jeg hadde hørt det lå litt utenfor sentrum, men han sa det gikk fint an å gå dit. Ja, forsåvidt var en kompis av ham blitt drept da han gikk på akkurat den veien da, men . Men, ja.
Jeg tolker det som et tegn. Et nei-tegn. Jategnet er at jobben er interessant.
Så her står "interressant" mot "langpendling" og "dødelig".
I tillegg er det endel andre faktorer som eksisterer, sånn at jeg aner rett og slett ikke hva livet bringer nå. Det er litt fint synes jeg.

Ingen kommentarer:

fortid, fremtid, nutid

Hver gang jeg treffer folk og snakker med folk så snakker jeg bare om jobb. Jeg kan bare snakke om jobb. Jeg vil ikke være sånn, jeg tenker ...