Nomade fremmedgjort av samfunnet og ikke minst av seg selv.

Nå har jeg jo vært borte lenge. Jeg har jo det.
Skjønt litt rart er det alltid at jeg har vært borte fordi jeg har vært hjemme, og når jeg er hjemme lengter jeg hjem. Jeg skal la den ligge. For min egen del, jeg kjente jeg ble akksom litt full her nå.
Et av tegnene på at jeg har vært hjemmeborte lenge, er at jeg ikke lengre skjønner systemet i klesskapet mitt. Det er jumpere i alle hyllene. Eller, alle hyller er jumperhyller, hvor er de andre klærne?
Og så har jeg jo alltid glemt igjen noe hjemme. Denne gangen tror jeg det er bankkalkuatoren. Jeg kan ikke finne den, men jeg er ikke kjempegod til å lete og dessuten gir jeg opp allerede litt i forsøket for hvis den er hjemglemt, hvorfor lete her?
Jeg er også rimelig rask å pakke ut når jeg kommer hit, etter å ha bodd i bag i månedsvis, når jeg bare har vært en snartur borte (borteborte) kan kofferten bli stående uutpakket på soverommet i ukesvis, nå er den utpakket i løpet av noen timer.
Men tombagen blir stående i månedsvis, det er så. Det er litt fordi jeg ikke orker å orge meg ut kjelledøra når vi vasker klær. Unnskyld, tørker. Så dårlig stelt er det ikke, vi driver ikke med stamp altså.
Vi kommer oss glatt forbi om det skule bli brann eller forsvømmelse, men da tror jeg nok vi lar de tre tomme koffertene bli.
Håper jeg.
En ting som jeg absolutt helt hadde glemt, var agurksåpen.
Agurksåpen var en av reisegavene jeg kjøpte til mhvsnavneiiiinevns, da jeg var i Kairo.
Han var jo som kjent bittelitt misfornøyd med at alle reisegavene var kjøpt på det lokale supermarkedet, men jeg gjorde altså mitt beste, selv om jeg nå i ettertid skulle ønske jeg bare hadde gått forbi agurksåpen. (Som dessuten viste seg å være tyrkisk.)
Den lukter nemlig ikke så godt. Men den lukter ikke stygt heller, ikke direkte iallefall, og det er egentlig problemet. For når vi har såpe, må vi jo bruke den. Man kan ikke bare drive å kaste saker som fungerer. Ikke at det er så knegert i huset, det er mest luther+prinsippet.
Ja. Så da står agurksåpen der og dunster, og hele badet lukter tyrkisk agurksåpe, litt emment, litt agurk, litt såpe, litt innestengt, litt hytte.

Og Mannen har selvsagt ikke klart å bruke den opp mens jeg har vært borte.

Og det lukter agurksåpe av hendene våre, litt sånn dunst som kommer flytende forbi når man glemmer seg og veiver med armene. Ikke stygt, men ikke akkurat blomster&parfyme heller nei.

I dag skal jeg gå på shåddibåpp og kjøpe ny såpe. Til helvete med luther.
Det er lov å kaste såpe.