Lørdag

Jeg har nettopp vært i byen og kost meg. Jeg var litt usikker på hvordan jeg skulle få det til og var litt skeptisk til hele prosjektet men det gikk ganske greit, det gikk fint.
Jeg skulle ikke handle nemlig, for klesskapet er så lite at jeg ikke finner noen av klærne mine, og når jeg finner dem er de like krøllete som noe pappa kunne hatt i sekken i en måned, og strykejernet brukes til å voksimpregnere turklær, så ren og pen og velkledd, men med sin egen scruffy look.
Så ingen klær. Ikke noe nedtur det, forsåvidt. Men hva gjør man da i byen en løsrdags formiddag?
Jo!
Men kan f.eksempel handle småting til skrotnissen, som man kan lage større ting til designeren av! Dette har jeg handlet:
en liten bolle av tre
en liten skuff av tre som hører til en annen del som jeg ikke har
en sånn matte av trepinner, som kan festes i noe annet tenket jeg
en sak av stål, blir bra med litt strips på
bor til den lille skrumaskinen min! som er liten, men jeg borrer jo bare i små ting. Når jeg begynner å borre i store ting, har jeg større plass, og da har jeg også plass til en stor borremaskin.
Veldig fornøyd.
Og sjokoladeboller!

En uvane jeg skulle ønske jeg ikke hadde er det der med å snakke til meg selv hele tiden. Jeg føler meg som landsbyfjotten når jeg hører meg selv si! "nye bor!" "tre. må være noe i tre""jada det blir KJEMPEFINT." "ka fan skjedde nu"
og dette har jeg ikke helt kontroll over. Plutselig har jeg bare sagt det. Utfor sjuølløv eller på en benk eller hvor som helst. Arrgh.
Jeg skulle ønske uvanen min var at jeg bare plutselig begynte å sveve istedet.

Og hvorfor ligger det døde humler overalt?