Noe av det beste med å bo på Prestefjellet er at man kan gå tur på fjellet hele tiden. På Prestefjellet. Ikke inne i hagene til naboene altså, ikke i ring rundt tørkestativet til de på nersia, men opp og inn på fjellet. Tredve sekunder og så er det fjellet.
Komplett med mygg og myrull og stein og stier og piggtråd og skytestillinger, og frisk luft og utsikt og rein og ender og tjeld.
I dag så jeg en hare, det var tilfeldigvis mens jeg løp, jeg ble mest overrasket av oss så jeg ropte KANIN! og snublet i en stein og holdt på å vrikke foten.
Jeg har sikkert førti myggstikk. Eller ikke sikkert, det er et sted deromkring, jeg måtte telle.
Det som ikke er helt til å forstå er hvorfor jeg har trettitre på venstrekroppen, fire på høyrekroppen og et par på midten.
Det mest nærliggende å tenke at det er en slags avstemning på gang blant reinøysundsmyggen, og jeg tilfeldigvis er stemmeseddelen. Tredve for, fire mot og et par som har stemt blankt. Takk til anarkistmyggen som ikke har stemt. Snart kommer det vel en oppgitt og arg mygg med notatblokk summende inn til Kirkenes, frustrert over at stemmeseddelen har stukket av og dratt inn til byen, og gjort jobben så mye vanskeligere for alle.
Eller så har jeg sovet med dyna litt av, det går jo også an.
2 kommentarer:
Jeg har lurt mye på hvorfor enkelte (meg selv inkludert) er så ekstremt populære hos myggen. 'Du har så søtt blod' sier mor. Kanskje det er sånn at de først flyr over til noen med litt salt blod for å innta hovedretten - og senere forspiser de seg på meg - som er en slags dessert. Og så blir de kvalme og sukkerhøye og samler seg i digre svermer og holder hekkan etterpå. Eller kanskje det bare er dem som ikke er gamle nok til å stemme.
I går så jeg for første gang en bøtte merket "matblod" til slags i en matbutikk. Sånn å pråpå.
Legg inn en kommentar