og ea sine

Nå har jeg fått skille! Mellom der det er soleksem og der det ikke er soleksem. Og øl, for hele svigers ser kamp og selv om jeg ikke engang vet hvem som spiller får jeg øl. Det er fint.

Tjelden har flyttet ungene sine, måsen regjerer i støa, og ea har hatt endel dramatikk i det siste. Her om dagen kom plutselig hele flokken styrtende opp i fjæra, og det er jo helt uvanlig, vanligvis holder de seg godt i grensa av tangbeltet og lengre ut. Så det var jo forsåvidt kjekt å få tatt en ordentlig titt på dem, men vi skjønte at det ikke var noen egentlig eksibisjonisme som var grunnen. Alle satt de sammenflokket oppå steiner og på land, og keik (øh...kiket?Kjeik?) utover mot et punkt utenfor land. En stakkars e satt helt helt alene og så og så, ut mot dette punktet. Jeg tror kanskje en oter hadde vært og spist av flokken og at denne ea ikke hadde flere eunger igjen nå.
Som fruen fra havet ville ha sagt, ea hadde sorg.
(men fruen fra havet brukte vanligvis dette uttrykket om tjelden, som hadde mistet ungene sine fordi den hadde lagt eggene under flomålet/under et kråkereir/ i støa/ i hundegården og egentlig tror jeg vel det var seg selv hun snakket om, at det var fruen fra havet som hadde sorg over både tjeld og tjeldunger)
Hel eresten av ettermiddagen og deler av neste dag holdt de seg over vannet og inne ved land, men nå er de ute og svømmer igjen.

Kanskje jeg og skal svømme litt før ferien er over. Hvis jeg klarer å se poenget med en svømmetur helt til jeg står med vann til livet og litt lengre.

Ingen kommentarer:

fortid, fremtid, nutid

Hver gang jeg treffer folk og snakker med folk så snakker jeg bare om jobb. Jeg kan bare snakke om jobb. Jeg vil ikke være sånn, jeg tenker ...