slutt på fiskefallingen

Nå er makken gravet og det gikk voldsomt mye radigere enn fryktet fra alle parter, da jeg ringte min far og sa at jeg kommer to timer før vinden løyer og begynner gravingen, mente han det var ren gambling og ansvarsfraskrivelse, jeg er uenig men har likevel gravet makk da jeg måtte ut og kjøpe to pk hurtigkoblingssnuere, en stor skjeisluk, to stk dubb, en pk str 6 makkalngler og en pk helmelk til diverse mennesker i Sør-Varanger kommune.
Så finner jeg ikke turbuksa, bare denne gamle der texen har gått ut av goren, men så lenge det ikke regner så går det vel greit. Nok.

Nå må det pakkes. Turmat og sånn. For meg er det brødskiver, for andre er det pølser, jeg liker ikke pølser men lurer meg ofte til å smake på flesket som stekes samtidig. For søstersen var det ingenting som slo daumann på boks, i den grad at det hendte vi hadde til middag inne i huset om hun fikk velge. Jesus gud. Jeg vet ingenting verre.
Det er jo sånn med turmat at det meste er fantastisk godt for man er så sulten, sennep og fleskepølse og jædersylte og det hele er uovertruffent der og da, men daumannpåboks kommer aldri, aldri til å bli godt.

Da min bestefar lå ute på fiske, som han jo gjorde omtrent hele sommeren, var det egentlig sukker det gikk i. Det har jeg hørt var gjengs i de fleste laksefiskermiljøer.
De sto opp sånn fem, og før de dro ut til garnene var det kun kake som gjaldts. Et stk delfiakake, til nød noe mormonsenskræl, men helst delfiakake. Og en kopp kaffe.
Min far fortalte at da han var med, gikk det noen år før han torde å gjøre opprør mot kaketyranniet, og rett og slett spiste vanlig frokost, noe de andre ikke gjorde før etter første garnøkt.
Og så drakk han te, og ikke kaffe, som ble sett på som i overkant suspekt (eller homofilt, som han sjøl sa-han er svigersønn og ikke sønn av min bestefar-) av sjølaksefiskerne.

Jeg hadde daua om jeg hadde måtta stått opp klokken fem for å true i meg et stk delfiakake, for så å ro ut og kave med garn, tang og kobbspy i et par timer før jeg fikk min første tekopp og ei skive brød.

Pling! Nå er det pizza!

4 kommentarer:

SURRESILJE sa...

Delfiakake om morra'n! Det er det verste jeg har hørt. Og hvertfall når man skal ut i bølgene. Blir nesten dårlig bare av tanken!

Fin blogg forresten, du skriver bra, og det er gøy å lese!

mymlen og my sa...

Helt enig, du skriver godt, en fornøyelse. Har vært mange fisketurer til Strømmen som barn, men uten delfiakake innabords.

mymlen og my sa...

Hei, ville bare komme med et lite tips. Dersom du ikke får fisk, så kan du dra til Inari og kjøpe deg en koselaks, en ørret eller hvorfor ikke en gjedde. De selges på suvenirbutkkken der. Sjekk bloggen min, så ser du et eksemplar. De varer lenge.
Hilsen Mymlen og My

frk. Figenschou sa...

åh, rødme rødme, takktakk.

Jeg har faktisk en koseabbor, det vil si, min nevø har en som jeg har kjøpt.
Og så har jeg ei lekegjedde, som jeg har beholdt, i trelameller.

fortid, fremtid, nutid

Hver gang jeg treffer folk og snakker med folk så snakker jeg bare om jobb. Jeg kan bare snakke om jobb. Jeg vil ikke være sånn, jeg tenker ...