ring ring!

Jeg har kjøpt ny mobil og det er jo alltid en blandet fornøyelse. Jo sjeldnere, jo blandere. For tæknelogien har utviklet seg sånn at det har hendt masse morsomt inni mobilen, men samtidig blir det en hel masse nye saker å lære seg.
Hele fornøyelsen startet veldig blandet. Jeg vandret rundt med bestemmelsen om at nå skal det faenmeg handles mobil, endte opp med---ja jeg vet ikke helt hva som hendte i forhold til mine opprinnelige parametere---iallefall hadde jeg plutselig kjøpt mobil og dro litt opprømt hjem med banen. Vel hjemme her i sjetteetasjen oppdaget jeg at det ikke var verken lader eller minnekort med, det var bilde av en fremmed mann på mobilen og alt var bare kaste sammen nede i mobileska sammen med en masse små tomme plastposer. Så da måtte jeg jo straks hive meg på banen igjen for nå var jeg jo så oppstiltspilt og morske meg til telefonbutikkpersonalet og få en ny mobil med alt som skal være med.
Jesus. Nordens tyskere skal de være, men ingen ordning på noe.

Nå er jeg altså ny mobilinnehaverske. Blandet, blandet. Vanskelig. Veldig mye nytt siden sist. Litt morsomt. Oi, touchscreen! Flæsj, plæsj, ting farer forbi på skjermen, wohoo! Men når man skal slutte å leke og heller begynne å jobbe blir det altfor vanskelig. Første krangelen hadde vi da jeg mente jeg hadde sendt en helt vanlig sms til pappa men istedet hadde sensdt en mail til Park Plaza Hotels. Tviler på at Park Plaza hotels sine ansatte egentlig er så veldig opptatte av hvordan skoledagen min har vært.
Og ikke vil den vekke meg om morgenen og hvor er innstillingen for lydløs inklusive lydløs alarm?

I dag fikk jeg mail fra et kredittselskap som hadde gjort en kredittvurdering av meg på vegne av Telia, som dessverre ikke kan tilby meg sine tjenester. Høh? Og så innser jeg at det var en mobiltelefonselger som trykket litt på datamaskinen sin i går for å finne ut om jeg kunne få et abonnement. Ok, der er det Ordnung, altså. De kan det der med papirer.

Den som ikke helt har orden på saker er søstersen som i hele dag har forsøkt å finne ut hvem det er som driver og sender henne tekstmeldinger fra Sverige, i en veldig familier tone. Til tross for at jeg har snakket om observasjoner av andre kunststudenter og i det hele tatt har gitt veldig mange spor både på det ene og det andre fora om ...jeg synes nesten hun burde klart å dedusere seg fram til det. Til meg. Men det virker som om hun kjenner ganske mange norske kunststudenter i Sverige.