Jo, men dere husker at jeg tok trappene en dag istedetfor heisen, og da kom jeg jo over den der lappen som var mer av en plakat enn en lapp, der det sto sånn JEG SPILLER IKKE HØY MUSIKK JEG SOVER (og dessuten blir jeg redd av den aggressive bankingen) og jeg tenkte hjelpes, er det trøbbel med musikk og skal det bli aggressiv banking, men det har det ikke vært, tvert om vil jeg si, tvert om driver vi her i leiligheten vår iallefall og øver oss på vennlig banking, av og til har man jo behov for å banke litt sånn vennlig i veggen til naboen, sånn, heihei, jeg er ikke sur, men kan du våkne av alarmen din snart for nå er iallefall vi våkne men det er søndag og vi hadde egentlig ikke tenkt å stå opp klokken halv syv i dag, den typen banking, (og her er veggen mellom kjøkkenet og stua særlig egnet til øvelse, siden vi bor på begge sider) men nå skulle det handle om aggressiv banking, eller potensialet for det i blokka. En dag jeg igjen tok trappene fordi jeg var redd for å oppdage at hun som gikk inn i heisen faktisk var naboen med alarmen, som jeg til tross for min vennlighet egentlig har lyst å holde på et bankenivå, og ikke på et ansiktsnivå, var det en mann som sto utenfor leiligheten sin, og han stoppet meg med et Er du musiker? og det er jeg jo ikke, og så begynte han å snakke om all musikken som var i blokka, særlig bassen, og hadde jeg sett den lappen som var hengt opp og det brydde ikke ham altså, HAH! og han hadde vært på karolinska og fått sjekket ørene og alt, men den musikken altså, og jeg (jeg, ikke han, sånn går det når man ikke gidder bruke hermetegn,) har jo hatt en gal grandtante som bodde vegg i vegg med min mor og dem, og som beskyldte dem for å spille høy musikk med en helvetesmaskin de hadde i kjelleren, min stefar er jo ingeniør (det vil si økonom) må vite og hva kunne ikke han snekre i hop i kjelleren for å få tante Ida til å flytte ut sånn at de endelig skulle få oppfylt sin drøm om å fliselegge oppkjørselen, og han minte meg veldig om henne på det stadiet.
Hvis man prøver å hente heisen, men den aldri kommer, kan man være sikker på at når den endelig kommer, er det han gale mannen som er i den, ikke vet jeg hvilken glede han har av å stå å holde på heisen, men da oppstår det alltid en sånn situasjon
avsnitt. herregud jeg har jo nesten ikke brukt punktum en gang, men her kommer et avsnitt, jeg får jo endel kjeft for at tekstene mine er for tette
sånn situasjon der man har veldig lyst å gå, eller altså bare kjøre i vei med heisen, men han vil prate, så man har liksom satt seg fast i en slags seigt lim som holder en på plass i sfæren hans mens han prater og prater og er du musiker? Og blablabla, og jaha, (det er min replikk) og jeg snakker så finnmarksk jeg bare kan for at han ikke skal forstå evt.: vi ikke egentlig skal kommunisere.
Her om dagen da jeg og the Stig kom ut av hovedutgangen sto han og sang til hjulkapslene sine, eller det er jo det man tror siden han alltid oppfører seg så aparte, kanskje han bare sjekket hjulkapslene mens han nynnet, men man tenker jo sitt, og han spurte ganske riktig om vi var musikere, og han hadde parkert på handicapplassen, det får man kanskje når man hører basslyd hele natta.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar