Men hun var ikke død selv om hun ikke blogger!

Og det er jeg som er hun altså.

Hver dag på vei til skolen ser jeg etter samethaitinnarmbåndet, men det er borte borte. Jeg håper den som fant det synes det er fint og ikke bare rart og bruker det hver dag.

I går var det 22pistepirkokonsert og fest på skolen, jeg hadde siste passet i baren så jeg måtte være ganske edru, og da blir man jo enda kjedeligere, hvorfor må musikken være så høy osv., men jeg liker å stå i baren og asiatene syntes nok jeg og Åsa så litt ensomme ut (ikke fordi vi kjeda oss, men vi var bare to, jeg tror asiatene synes at færre enn fem=mutters alene) så de kom og dansa i baren, bak baren og på baren, mens de serverte alkohol og ikke skjønte svensk og lagde generelt kjempestemning.
I dag var det ryddings, hele IA (min avdeling fra første til femte klasse (jeg går da i fjerde)) hadde ansvaret for å rydde, og det går ganske kjapt å rigge ned og rydde når man er 75 stykker, men det var vi ikke, vi var 8. Alltid, alltid er jeg en av de åtte. Jeg hadde ikke særlig lyst å gå på skolen igjen klokken elleve, siden jeg ikke kom meg hjem før tre, men jeg visste at det var ganske stor sannsynlighet for at det ikke var så fryktlig mange der, og man lar ikke folk som tar ansvar i stikken, og nå er spørsmålet mitt:
Og guttene da? Tenker de virkelig at rydding og vasking er en kvinnejobb?
Nei? Så hvorfor er det da bare jenter som stiller?
Luna fra Korea sa "in the beginning I thought it was really strange that there were so many women working at this school, but no I get it, it is really the women who works in this country!"

Etterpå fikk vi gå og spise sushi på skolens regning. Ha! Det var vel stas.
Iallefall var det stas for meg, som fikk gå på Svenska Sushi Köket med asiatene. Haha. Jeg må få si det en gang til: Haha! Det var nok ikke helt som hjemme nei.
Jeg tror de er litt oppgitt over at alt er litt smakløst her nord, Thai-Ploy tilogmed salter potetgullet, så sushi skulle jo sånn sett vært ganske trygt, men neida. Det var stas, må jeg si.

Nå skal jeg på fest igjen, om enn motvillig, men det går nok.