ÅÅÅ Sverige! Du, alstå!

I går på skolen begynte jeg å snakke om det der ID-kortet man kan få på skatteverket, om det var noen i klassen som hadde ordna med det. Tips&råd, du vet. De andre ville jo da vite hva jeg skulle med det, og jeg sa at jeg trengte det for å få bankkonto.
Nei, hæ? det gjør man jo ikke, sa de.
Jo, hæ? det gjør man jo? sa jeg, for jeg hadde jo vært på Nordea og blitt sendt på dør fordi jeg hverken hadde svensk pass, körkort eller ID-kort av noe svensk slag.
Ja, det var nå ingen av dem som hadde blitt avkrevd noe svensk ID-kort og nå hadde de bankkonto i Nordea alle sammen. (Det er liksom Nordea som er greia, jeg vet ikke helt hvorfor vi absolutt vil ha Nordea alle sammen, men sånn er det.)
Og det viser seg alstå at alle de andre utlendingene i klassen bare har spasert inn i banken og fått konto, mens jeg fikk beskjed om å lære meg å kjøre bil først. Samt medbringe bevis på dette. Eller iallefall gå på skatteverket og få dem til å lage ID til meg.
Hæ? Hva er dette slags særnorske regler?

Da måtte jeg jo nesten ringe Nordea, da. Jeg kunne jo også bare gått i en annen filial enn den på Liljeholmen der det nå viser seg at de muligens ikke kan jobben sin, men om jeg kommer til en annen filial og må lære dem der også å gjøre jobben sin, er det greit å vite at man har sitt på det tørre.
Jeg fikk en mann på tråden og sa at jeg ville ha konto, og hva var det egentlig som krevdes? Måtte jeg ha svensk ID? -Ja, sa mannen, det måtte man ha. Körkort eller lignende. -Men jeg hadde jo disse kompisene mine i klassen, og de måtte ikke ha svensk ID. Og de hadde fått konto.
Nei, sa mannen, hva gjorde jeg i Sverige? Om jeg pluggade? Og jeg sa ja, jeg går på Konstfack, og jeg har svensk personnummer.
Men da kunne jeg ta med meg noen fra Konstfack, en veileder eller lignende, som kunne identifisere seg, for meg.
Jaha. Ja. Så det går ikke med norsk pass, i banken? Som identifikasjon? Nei, det måtte være en person, fra skolen foreksempel, en veileder eller lignende. -Norsk pass går ikke?- Nei, norsk pass går ikke. (Da måtte vi le litt begge to faktisk.) Nei, men det måtte være en person.

Og jeg har jo ikke tenkt å høre med hverken professorer, kontordamer eller rengjøringspersonal om de kunne tenke seg å bli med ut en tur, bare en tur bort til nærmeste Nordea-filial, sånn der i lunsjen? Dessuten var jeg ganske sikker på at mine medstudenter ville ha fortalt om det om det var sånn de hadde fikset det.
Jeg foreslo at jeg kanskje heller bare kunne ta med et brev fra skolen?
Ja, det gikk helt fint.
Og jeg har jo svensk personnummer, det hadde vi klargjort ganske tidlig i samtalen, så jeg foreslo at om jeg tok med brevet fra skatteverket med mitt svenske personnummer, samt et brev fra skolen, så skulle det kanskje gå an å fikse en konto?
Ja, ta det med, så skal vi klare å fikse konto til deg! sa han.

Og det var jo akkurat det jeg hadde med første gangen jeg gikk i banken.
Nå har jeg tenkt å ta med akkurat det samme en gang til, men fortrinnsvis til en annen filial.

Lurer litt på hvorfor de må ha et brev fra skolen? Som nordisk borger har jeg jo automatisk oppholdstillatelse. Jaja, det er jo åpenbart at det er mange saker her jeg ikke forstår meg på.
Følg med, følg med, i den spennende føljetongen.